LENGTER: Dette tyder på at en
...
LENGTER: Dette tyder på at en vesentlig andel av ungdommer som går i kristne ungdomsmiljøer kjemper med tvil og spørsmål alene og i stillhet, mens de lengter etter noen til å vandre sammen med dem, skriver Kenneth Manuel Innvær Andersen. Foto: Adobe Stock
debatt
Å ønske unge velkommen er å ønske spørsmål velkommen
Del
Å ha plass til de unge, er å ha plass til de utfordrende, ubehagelige spørsmålene. Å se de unge, er å tørre å høre.

«Ey, du som talte i stad, er det greit jeg spør deg om noe jeg ­synes er vanskelig?» -14 år ­gammel gutt på leir

Fuller Youth Institute har forsket grundig på sammenhenger mellom tvil og tro hos unge mennesker. Noen funn jeg har bitt meg spesielt godt merke i er de følgende:

I to studier intervjuet de totalt 384 unge studenter som gikk sine første år på college og som tidligere hadde vært aktive i kristne ungdomsmiljøer. Da oppdaget de at 70 prosent hadde hatt tvilstanker om Gud og den kristne troen i løpet av ungdomsskoleårene.

Like mange ga uttrykk for at de gjerne skulle ha pratet med ungdomslederen sin om tvilen. Det var imidlertid mindre enn halvparten av disse som faktisk hadde hatt denne praten.

Og blant de som hadde snakket med lederen sin om spørsmålene som de hadde, oppga omtrent femti prosent at samtalen hadde hjulpet dem i prosessen. Dette tyder på at en vesentlig andel av ungdommer som går i kristne ungdomsmiljøer kjemper med tvil og spørsmål alene og i stillhet, mens de lengter etter noen til å vandre sammen med dem.

Forskerne fant også en positiv korrelasjon mellom ungdommenes opplevelse av å føle seg verdsatt og støttet av en nærværende Gud, og erfaringen av å ha trygge rom til å uttrykke tvil og spørsmål. Gud oppleves altså som ekte hvis vi tar ungdommenes spørsmål på ekte.

Som ungdomspastor vet jeg at de fleste ungdommer har genuine spørsmål om tro. En måte å se hele ungdommen på, er å møte alle deres spørsmål i ydmykhet og kjærlighet, i bønn og i tillit til at Den Hellige Ånd arbeider i dem og gjennom meg.

Å ha plass til de unge, er å ha plass til de utfordrende, ubehagelige spørsmålene. Å se de unge, er å tørre åhøre.

På «Gi Jesus videre-konferansen» ble vi opplyst om at en betydelig andel unge som er oppvokst i kristne hjem, ender opp med å forlate troen når livets omstendigheter forandrer seg. Orange-tankegangen som har inspirert konferansen hjelper oss å tenke helhetlig om kirke og hjem, noe som er viktig og bra.

Men dersom vi skal lykkes med å gi ungdommene våre en mobil og livslang tro, trenger vi samtidig å tenke helhetlig om tro, tvil og spørsmål. Ved å ta ungdommenes spørsmål seriøst, mener jeg vi tar ungdommene seriøst.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er tvil og spørsmål som er giftig for troen, men heller stillheten, ensomheten og avfeiingen med for lettvinte svar.

Apologetisk trening er jeg overbevist om at er verdifullt og nyttig, og kan hjelpe og styrke den tvilende. Men i dette innlegget argumenterer jeg ikke for at alle kristne må ha gode, gjennomtenkte svar på alle spørsmål i enhver situasjon – det er praktisk talt umulig, og heller ikke det viktigste. Det som er avgjørende er at vi viser barmhjertighet mot dem som tviler, slik som vi formanes til å gjøre i Judas` brev i vers 22.

Kara Powell og Brad Griffin (ledere av Fuller Youth Insitute) gir oss et godt råd om hva vi kan svare når vi ikke vet svaret, på en måte som viser at vi tar spørsmålet (og ungdommen) på alvor:« Jeg vet ikke, men… » Jeg vet ikke, men.. Det er et viktig spørsmål. La oss finne ut av dette sammen. Jeg lurer også på det samme. Det spørsmålet er ikke for stort for Gud. Takk for at du deler det med meg.

kenneth manuel innvær andersen,ungdom,tro,unge,menighetsliv,kristenliv