NLA-saken: Det norske utdanningssystemet trenger mangfold

På generelt grunnlag vil vi hevde at det bør være en selvfølge i et demokrati at eiere av politiske, ideologiske, religiøse og andre verdibaserte virksomheter har forventninger til ansatte og tillitsvalgte.

Artikkelen er skrevet av Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon, Øyvind Åsland, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband, Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet.

----------

På bakgrunn av oppmerksomheten NLA Høgskolen har fått den siste tiden, vil vi som eiere komme med en uttalelse. Vi representerer ulike organisasjoner som har til felles at vi vil gjøre det glade budskapet om frelsen i Jesus Kristus kjent. I dette oppdraget har noen av oss funnet det formålstjenlig å starte over 50 ulike skoler i Norge, og for over 50 år siden gikk vi sammen med andre for å opprette NLA Høgskolen. Skolens formål er uttrykt slik:

«Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer.» Fundamentet NLA bygger på er den kristne tro. Ut over det driver vi våre skoler i henhold til norsk lov, og vår rolle er således å oppnevne et styre som har ansvar for skolens drift.

Til alle våre skoler, inkludert våre høyskoler, kommer elever og studenter med ulike livssyn og livshistorie. Det er særdeles viktig for oss at alle disse møtes med reell respekt og toleranse. Alle mennesker skal få velge sin vei uten å bli utsatt for press, og som aktører i et åpent og fritt samfunn ønsker vi å bidra til meningsmangfold og åpne samtaler. Det er sunt at meninger utfordres og formes i et miljø der ulike oppfatninger kommer til orde.

Det har vært mye debatt om NLA i etterkant av at høyskolen leide ut sine lokaler 15. oktober til et seminar i regi av Til Helhet og Frimodig Kirke, Bjørgvin. Som eiere av skolen er det unaturlig i denne sammenheng å gi en vurdering av dette seminaret siden NLA bare stod for utleie av lokalet.

Derimot vil vi gjerne gi en respons på de sterke reaksjonene som har kommet i kjølvannet av dette seminaret når det gjelder høyskolens syn på seksualitet og samliv. Disse reaksjonene har kommet både fra enkelte ansatte og fra noen utenforstående.

La oss først påpeke at ingen som følger med i norsk kristen- og samfunnsliv bør være overrasket over at NLAs eierorganisasjoner lærer at rammen for seksuelt samliv er det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. Slik sett er det mest overraskende med denne saken hvor liten forståelse det er fra ulike aktører for at verdigrunnlaget som ligger til grunn for en institusjon vil kunne få praktiske konsekvenser.

På generelt grunnlag vil vi hevde at det bør være en selvfølge i et demokrati at eiere av politiske, ideologiske, religiøse og andre verdibaserte virksomheter har forventninger til ansatte og tillitsvalgte. Det er jo gjennom disse at virksomhetenes visjoner og verdier virkeliggjøres.

Følgelig gir norsk lov mulighet til å rekruttere medarbeidere som stiller seg lojale til verdigrunnlaget, og vi kan ikke se at en slik lojalitet kommer i strid med den undervisning- og forskningsfrihet som virksomheten er forpliktet på ifølge universitets- og høgskoleloven. For øvrig er det en selvfølge for oss som eiere å ikke blande oss inn i driften av den enkelte skole/høgskole; vår oppgave er å bidra til valg av styre.

Det norske utdanningssystemet trenger mangfold, og det må aldri bli oppfattet som en trussel at noen institusjoner har en tydelig kristen verdiforankring. Tvert imot er det en berikelse for samfunnet, og gir reell valgmulighet for elever og studenter.