Er handel med bosettere et brudd på folkeretten?
En boikott av varer fra Vestbredden vil først og fremst ramme palestinerne.
I ei tid hvor Europa har valgt å lette på handelsrestriksjonene mot Iran, ett av de landene i verden som systematisk bryter menneskerettighetene og bidrar til å styrke terroristgrupper i Midtøsten, foreslås det i Oslo og andre enkeltkommuner å innføre økonomisk boikott av det eneste demokratiet i regionen.
Eller man ønsker å begrense eller forby økonomiske relasjoner med israelsk-kontrollerte områder på Vestbredden og Golanhøydene. Ja, de mest ytterliggående hevder at handel med israelske bosetninger er et brudd på folkeretten, og enda flere krever at varer fra bosetningene blir merket.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Professor Eugene Kontorovich ved Northwestern University School of Law har grundig vurdert disse spørsmålene opp mot folkeretten. Han viser til at det har vært vanlig praksis at stater praktiserer full åpning for økonomisk kontakt med områder under langvarig okkupasjon eller ulovlig anneksjon.
Ingen land er forpliktet til å blokkere slik aktivitet, kreve spesiell merking av varer eller hindre utenlandsk bistand til slike områder ut fra Folkeretten. Man har frihet til å innføre en boikott av varer produsert i hvilket som helst område dersom den ikke bryter med frihandelsavtaler eller andre handelsregler, men da er det av diplomatiske grunner, og ikke av juridiske.
I en domsavsigelse fra 2014 sloSupreme Court of the United Kingdom fast at israelsk økonomisk aktivitet i territoriene [Vestbredden] ikke bryter internasjonal humanitær rett [IHL], og om det skulle gjøre det, vil likevel eksport av relevante produkter være helt lovlig etter folkeretten.
Aktivister i Frankrike hevdet at SodaStream merket sine produkter falskt med merkelappen Made in Israel, når deler av brusmaskinene var produsert i en israelsk næringspark på Vestbredden. Dette ble avvist av en fransk domstol. I en annen fransk dom har domstolen avvist at de franske selskapene Alstom og Veolia gjorde noe ulovlig da de deltok i utbygging av bybanen i Øst-Jerusalem.
Det er derfor viktig å merke seg at når man foreslår boikott av Israel, gjør man dette ikke av juridiske grunner, men av diplomatiske. Israel gjøres til en av verstingene i verden med hensyn til overholdelse av menneskerettighetene.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at Israel har klare forbedringspunkter når det gjelder håndheving av menneskerettighetene. Men sammenliknet med mange andre land i verden og nabolandene, i særdeleshet inkludert Iran, kommer israelerne godt ut på de fleste feltene. La meg kort skissere noen viktige begrunnelser for denne påstanden:
Israel har et uavhengig rettsvesen som det eneste land i Midt-Østen
Israel er det eneste landet med et vel utviklet demokratisk styresett og hvor det er nærmest ubegrenset ytringsfrihet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Israel har klare lover mot tortur
Israel har større frihet og etnisk likestilling enn noe annet land i området. Rettighetene til kvinner og homofile er mer anerkjent i Israel enn noe sted i den arabiske verden.
Israel er langt fra perfekt, men landet har mekanismer for å styrke menneskerettighetene, funksjoner som ikke eksisterer i andre nasjoner i Midtøsten.
En boikott av varer fra Vestbredden vil dessuten først og fremst ramme palestinerne. Mange palestinere er helt avhengig av å kunne jobbe i bedrifter eid av israelske selskaper for å kunne tjene til livets opphold. Eller for å sitere den palestinske fredsaktivisten Bassam Eid:
«Den palestinsk-kontrollerte økonomien er veldig svak, og mange palestinere er ansatt i israelske bedrifter – den eneste kilden til gode jobber. BDS-bevegelsen og andre anti-Israel-aktivister bruker israelske bosetninger på Vestbredden for å demonisere Israel, men de ser ikke ut til å forstå at bosettingene gagner palestinerne slik situasjonen er på bakken i dag. Hvis såkalte pro-palestinske aktivister virkelig ønsker å hjelpe, bør de kreve frihet, menneskerettigheter, demokrati og rettferdighet for palestinerne.»
Debatten omkring boikott har en sterk slagside fordi den i utgangspunktet kun foreslår tiltak som rammer den ene part, nemlig Israel. For meg vil det være en virkemiddelbruk som i stedet for å fremme fred, bidrar til å demonisere den ene part.
Boikott bygger opp under det hatet som vi ønsker å endre, og det er heller ikke basert på Folkeretten. Hvis vi ønsker å bidra til å skape en ny framtid for palestinerne, er det ikke veien å gå å iverksette tiltak som styrker hat og uforsonlighet til den nasjonen de skal ha som nærmeste nabo.
