Ytringsfriheten er samfunnets måte å forsvare seg på

For ytringsfrihet er demokratiets selveste forutsetning for å kunne komme undertrykkelse, uærlighet, voldelighet samt uhygge til livs.

Derfor er det skremmende når meninger undertrykkes, som regjeringens gjør ved sitt ensidig snakk om hat-prat straff. Tenk over det, dersom vanlige mennesker i et opplyst samfunn finner noe uakseptabelt, hva er mer naturlig og riktig enn at det åpent og ærlig signaliseres, ja adresseres til hele samfunnets beste.

I vårt individualistisk pregede samfunn - i motsetning til kollektiv-diktatoriske og «Vekkistanske» sådanne - er ytringsfriheten det viktigste våpenet vi overhodet har til individuelt ikke selv bli undertrykte. Ytringsfriheten er absolutt «hellig» selv når bibelen eller koranen brennes.

Vi kan forstå at makteliter ikke ønsker seg detronisert og derfor kan fristes til å kvele «dissidenter» gjennom trusler, sensur av meninger eller det som verre er. Makten vil selv alltid påstå å ta vare på storsamfunnets beste. Men politikerne glemmer, eller bevisst tilsidesetter at demokratiet faktisk forutsetter at folket bestemmer.

Folket vet best, det er selve demokratiets forankring. Vi kan ta et eksempel: Til tross for at norske riksmedier hovedsakelig var på parti med Ja til EU var det likevel Nei til EU som vant, dvs folke-flertallets trauste stemme. Og nå, lenge i etterkant, kan vi se at folket hadde rett som stemte for det frie og helnasjonale, det uavhengige og patriotiske. Det byråkratstyrte EU mangler folkekraften.

Sagt utfordrende, selv når folket kanskje tar feil er det like fullt, etter vårt samfunnssystem, folkets stemme som skal respekteres. Dette grunnet grunnloven og vår erkjennelse av å være et demokrati. Makteliten forsøkte med en folkeavstemning nummer to å få sin vilje igjennom, men tapte igjen. Istedenfor å akseptere folkets vilje, omgikk og svek «noen bak lukkede dører» demokratiet ved å lure Norge inn EU bakveien, uten stemmerett.

Idag opplever vi de farlige åpne grenser og EUs overnasjonale udemokratiske struktur. Dette inkluderer masseinnvandring og vår nasjonalstat omkalfatret - noe folket aldri stemte for. Slik er folket utilgivelig og beviselig skammelig gjort vold på. Ingen unnskyldning finnes. Punktum.

Dersom Gro Harlem Brundtland i hennes «ufattelige» visdom og politiske hast isteden hadde tatt seg tid, dvs tillatt utviklingen av EU å bli grunnlaget for en eventuell fremtidig ny folkeavstemning, da hadde den vært eksemplarisk demokratisk. I etterpåklokskapens klarere lys har utviklingen vist at det norske folk, i flertall, hadde rett i sin skepsis av hva et overnasjonalt EU kunne medføre. For å si det brutalt, folket ble rett og slett forrådt av sine egne. Den eneste måten Erna Solberg-regjeringen kan søke å gjøre litt godt på dette sviket er snarest å utvikle folkeavstemming om EØS. Sistnevnte er blitt til vår irriterende og meget kostbare «navlestreng» til et EU som både er økende diktatorisk og falleferdig.

I ettertid er det naturlig å se iveren til Gro som et politisk ønske om et egnet «folkepåfyll» dvs nye og Ap-avhengige sosial-klienter, altså sosialistiske velgere.... Men i klokskapens lys kan man konkludere med det gamle utsagnet, nemlig «at man skal være ytterst forsiktig med hva man ønsker seg». Hva angår Høyre var partiet uforstandig på «folkebedrageriets lag» uten å se eller forstå nedside-konsekvensene...

Partiet prioriterte overfladisk annerledes: a) angivelig, men feil, en næringslivets nødvendige markedsadgang og b) ønsket om en «kontinental» innflytelse for å demme opp for et sosialistisk norsk styresett. Samt den særnorske formueskatten som begunstiger utlendinger til skade for Norge og dets innlendinger.

Både Ap og Høyre, hver for seg og i fellesskap, har gjort vold på demokratiet og fortjener den nedgang de begge nå får gjennom dagens velgergalluper. De har lagt seg i le av de skammelige «ytringsbegrensende riksmediene» og lytter dårlig til folket til tross for mellomtidens bitre «lærdommer» dvs nedside-konsekvensene av vår indirekte EU tilknytning.

Disse søkes nå tildekket og ikke ærlig erkjent, eksemplifisert senest ved NAV-skandalen, dvs realitetsfortielser, altså ingen innrømmelser overhodet. Farligst imidlertid er den fjerde statsmakt som til tross for de voldelige Sverige-tilstandene ikke en gang vil advare folket. Riksmediene synes faktisk å ønske oss en tilsvarende kaotisk nedbrytende samfunns utvikling ved å sensurere virkeligheten. Snakk om unasjonale forførelser, et landsforræderi. Verst for vår etterslekt.

Galskap er hva globalisme er blitt i Europa, med islam-innskrenket ytringsfrihet. Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens kollaps måtte kommunismens fetter, sosialismen, finne en bedre «bortforklaring» for sitt totalitære grunnsyn ved å pynte på fasaden. Sosialistene ble raskt globalister samt til hele verdens godhetsapostler, forkjempere for «én verden».

Og bemerk, både EU og FN er organisasjonsmessig bestykket nettopp med svulstige slike, med Erik Solheim som prakteksemplaret. Nei, dette går i makt- og pengebegjær på den ene side, og total ansvarsløshet overfor frihet og individualitet på den andre. I sterk motsetning til bibelsk nasjonalisme og pragmatisk fortsatt fremgang.

Et nasjonalt lim synes forøvrig helt nødvendig for mellommenneskelig fordragelighet. I jungelen forstår dyrene å måtte ta vare på seg selv. Ingen andre gjør det, knapt nok folk heller.

Ytringsfriheten må ikke tillates tuklet med av klåfingrede «makt-opptatte» eller av overivrige byråkrater. Av dem er der blitt for mange i vårt dekadente land. Politikerne forsøker fåfengt å rettferdiggjøre seg selv.

Men folket har i sum rett - når flertallet utelukker ytterpunktene helt automatisk - forutsatt at sannhet noenlunde får herske. Konklusjonen blir at det er riksmediene som gjør Norge den enorme nasjonale urett ikke å sannkorrigere myndighetene. Hva den fjerde statsmakt kan gjøre, kan knapt vi enkeltvis. Se til Sverige hva slikt fører til, et fortapt land.