Barnas rett til foreldrekjærlighet
– premisset for et godt samfunn

Vi trenger å skape arbeidslivsordninger der omsorgsarbeidet som utøves i hjemmet er regnet inn i bruttonasjonalproduktet. Det gir familiene valgfrihet til å prioritere familie og dele på tiden i arbeid gjennom hele livsløpet.

Den siste tidens debatt om mødres prioritering mellom barn og karriere avdekker flere forhold: Barn har et grunnleggende behov for kjærlighet og omsorg fra sine foreldre. Arbeidslivsordningene er definitivt ikke innrettet etter barns behov, verken her i Norge eller i verden for øvrig, selv om vi her i Norge har svært gode velferdsordninger for foreldrepermisjoner i forbindelse med fødsel.

Samfunn er sjelden perfekte, men de er i kontinuerlig utvikling og bør være det. Likestillingsarbeidet som har ført kvinner ut i arbeidslivet har vært del av en viktig prosess der kvinners evner og likeverd er blitt mer anerkjent. Det har naturligvis vært viktig, og henger sammen med tanken om alle menneskers likeverd.

Samtidig har denne utviklingen skjedd med slagsider samfunnet som helhet ikke har vært tjent med: Det har vært et ensidig blikk på kvinners rettigheter, der maktkamp er blitt fremstilt som det rådende premiss. Statens arbeidslinje er fortsatt produksjonsorientert, ikke innrettet ut fra menneskelige behov.

Profitt er fortsatt målet og meningen for de fleste virksomheter. Mennesket er verken målet eller målestokken for vår arbeidslivsordning. Vi har med andre ord ikke et tilstrekkelig humant samfunn.Barns behov mangler i regnestykket. Familienes behov likeledes.

Men: Holdninger som går ut på å godta at slik må det være er vi ikke tjent med på sikt. Barn og unge sliter mer psykisk i dag enn for tyve år siden. Familier kan ikke lenger leve av en inntekt, slik de kunne før. Familietiden har gått ned. Barn under ett år overlates til barnehageansatte, som uansett hvor skjønne og empatiske de måtte være,aldri kan erstatte mors- og farskjærlighet.

Det er ikke reaksjonært å bygge samfunnet på kristne verdier, det er fremsynt. Det kristne menneskesynet ivaretar mennesket helhetlig. Kvinnens og mannens likeverd er gitt, i samsvar med Guds skaperordning. Far og mor får være nettopp far og mor. Familien som samfunnets grunnleggende organisme respekteres oggis vekstvilkår. Arbeid verdsettes ut fra den grad det gavner mennesket.

Vi trenger å skape arbeidslivsordninger der omsorgsarbeidet som utøves i hjemmet er regnet inn i bruttonasjonalproduktet. Det gir familiene valgfrihet til å prioritere familie og dele på tiden i arbeid gjennom hele livsløpet.

Fremtidens samfunn tar utgangspunkt i barns behov for mors- og farskjærlighet, i våre mest sårbare og omsorgstrengende samfunnsmedlemmers behov. Slik får barn den ubetingede kjærligheten de har en grunnleggende rett til.