Når de minste rammes

Slaveri tilhører ikke bare fortiden. Det foregår akkurat nå - i mange ulike former.

Moderne slaveri innebærer at noen bruker tvang eller kontroll for å frata et annet menneske sin frihet og rett til å bestemme over eget liv og arbeidsinnsats. Vi i Misjonsalliansen kan ikke stille oss likegyldige.

Moderne slaveri var et av temaene under årets Rettferdskonferanse i Oslo 8. november, arrangert av flere kirker og kristne organisasjoner. På konferansen deltok blant annet Fe Foronda, leder av PCMN på Filippinene, et nettverk av kirkelige organisasjoner som jobber med beskyttelse av barn, herunder også online overgrep. Med mye kjennskap til og erfaring med dette krevende temaet utfordret hun til engasjement for et økende globalt problem.

I følge Global Slavery Index er over 40 millioner mennesker i verden, menn, kvinner og barn, ofre for moderne slaveri. Det handler om urettferdighet og nedverdigende forhold innenfor arbeidslivet så vel som menneskehandel og trafficking og om barn som utnyttes seksuelt. Jeg vil i dag først og fremst rette søkelyset på seksuelt misbruk av barn. Fe Foronda jobber i en av Misjonsalliansens partnerorganisasjoner på Filippinene, og hun har siden 2014 vært direkte involvert i arbeidet med denne svært sårbare gruppen.

Før internett var mulighetene for overgrep mindre. Overgriper måtte være fysisk til stede, og menneskehandlere rekrutterte utsatte tenåringer til jobb i barer og sexklubber. I dag kan overgripere og pedofile komme inn i hjemmene til filippinske barn gjennom en enkel internettforbindelse. Tendensen i dag er at ofrene stadig blir yngre, og ikke sjelden rammes barn under to år. Menneskehandlerne er da familiemedlemmer, nære omsorgspersoner eller naboer som vil tjene raske penger.

Cybersex er en form for moderne slaveri som var utenkelig før den digitale tidsalderen. Seksuelle overgrep mot barn blir direktesendt og streamet mot betaling og blir tilrettelagt for blant annet norske overgripere. Stadig flere menn fra Norden bestiller slike overgrep. Til sammen etterforskes i disse dager 25 saker, ni av dem i Norge, og som følge av denne økende kriminaliteten skal norsk politi i 2020 åpne kontor i Manila og utvide samarbeidet med filippinsk politi.

Dette ble aktualisert da A-magasinet i mars i år fortalte historien om et søskenpar på tre og syv år på Filippinene som ble solgt av mammaen deres til en norsk politiker. I gjentatte og direktesendte streaminger ga nordmannen detaljerte instrukser og ønsker om overgrepene og mishandlingen. Fe Foronda kjenner godt til historien og de bakenforliggende prosessene før den norske lokalpolitikeren og moren ble pågrepet. Nordmannen er dømt til 16 års fengsel, mens den filippinske moren risikerer livstidsdom.

Fe Foronda har ikke noe dekkende svar på hvorfor foreldre og omsorgspersoner kan gjøre slike ting mot barn. Det er komplekst, mener hun. Det kan handle om desperasjon og om fattigdom, men slett ikke alltid. Foronda har flere eksempler på at voksne overgripere og omsorgspersoner har blitt utsatt for slike overgrep da de selv var barn.

Dessuten er det kulturelt betinget. I en asiatisk kultur viser barn stor grad av lydighet og lojalitet ovenfor sine foreldre og stiller derfor mindre spørsmål ved det den voksne bestemmer. Den filippinske sosialarbeideren finner også årsaker i det hun kaller moralsk fattigdom: Liten forståelse for menneskeverd og barns rettigheter og uten innsikt for de mentale følger slike handlinger har for barna.

Undersøkelser viser at bare på Filippinene utsettes mer enn fem millioner barn under 18 år hvert år for seksuelle overgrep. Det er 30 prosent av landets barn og tenåringer. Det omsettes for øvrig for halvannen milliard kroner i denne industrien.

Fattige foreldre kan på én dag tjene like mye som en måneds ordinær inntekt for en bussjåfør eller jeepney-driver. At noen plutselig blir rike over natta kan derfor være et faresignal, forteller Fe Foronda. Andre faresignaler kan være at flinke elever plutselig gjør det dårlig på skolen, eller at barn plutselig endrer adferd.

Hvordan aktualiseres dette for oss i dag? Vi kan skape bevisstgjøring omkring et følsomt tema og erkjenne at tilgjengeligheten til pornografi vil kunne ødelegge synet på og holdningen vår til seksualitet. Det kan som ytterste konsekvens skape et marked som igjen fører til det misbruket som Fe Foronda beskriver.

I tillegg må vi skape diakonale rom - åpne kirkedører og stuedører - og ivareta mennesker med de personlige og sårbare historiene. Og så er det selvsagt mulig å støtte organisasjoner som jobber med problematikken i de landene der slaveriet og overgrepene er aller tydeligst og synlig.