Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Sammenblanding av bibelske sannheter

Jeg er forundret over at vi som veileder andre, så ofte anbefaler våre medmennesker å handle i strid med det som han har åpenbart i sitt Ord.

Jeg tenker at den senere tids debatt om «homoterapi» ofte viser en sammenblanding av ulike sannheter i den kristne tro. Vi møter også ofte misforståelser av konkrete bibelvers.

Det er ikke underlig at dette skjer blant dem som ikke har en kristen virkelighetsforståelse, heller ikke at det skjer hos mennesker som opplever krevende dager med sin opplevde identitet og sitt følelsesliv. Jeg forundres mer over at det skjer i så stor grad blant dem som er kristne veiledere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den første trosartikkel handler om at Gud har skapt hele vårt univers, fra det minste til det største. Kronen i skaperverket er mennesket som er skapt i Guds bilde fra unnfangelsen av. Mange mennesker tenker smått om livet sitt. De kjenner på skam og mindreverdighet, ikke minst når de sammenligner seg med andre mennesker.

De som kjenner på ulike former for annerledeshet, tenker lett negative tanker om seg selv. Her er det viktig at de kan møte bekreftelse og hjelp til å se sin uendelige verdi. Verdi i han som har skapt mennesket og ikke i hvordan en selv eller andre definerer seg.

Den første trosartikkel om skapelsen er en sannhet som kan gi hjelp i møte med skam og mindreverdighetsfølelse. Jeg er villet av Gud, akkurat meg! Med et godt selvbilde og en god selvfølelse er det lettere å tenke sant og realistisk også om syndens virkelighet i livet. Bibelen skildrer den som ganske totalomfattende.

Da blir det en misforstått hjelp å bekrefte mennesker sine følelser og lengsler uansett hva de måtte inneholde. Følelsene er noe av det ærligste vi har, ofte som reaksjoner på ulike ting vi har opplevd i livet. Men alle menneskers følelser er også preget av syndefallets realitet, på samme måte som våre tanker, ord og gjerninger.

Den andre trosartikkel handler om at vi alle trenger nåde og at nettopp Guds Sønn, Jesus Kristus er den ene som har tatt på seg ansvaret for alt som har gått galt i våre liv. Den 2. trosartikkel handler ikke om at Gud godtar og aksepterer oss slik vi er eller hvordan vi lever, men at han elsker alle og kom for å frelse oss alle som de fortapte synderne vi faktisk er.

«Størst av alt er kjærligheten» er et «bibelord» som ofte blir sitert som en oppmuntring i ulike relasjoner mellom mennesker, både heterofile og i homofile forhold. For det første er dette en feilsitering av hva apostelen Paulus sier i 1.Kor 13,13: «Men størst blant dem (tro, håp og kjærlighet) er kjærligheten.»

Bibelavsnittet handler i det hele ikke om kjærligheten mellom to mennesker, men om det viktigste i menneskers gudsforhold. Kjærligheten til Gud er her det største gjensvar til han som har elsket oss først. Hans gaver er ikke det største han har gitt oss, men at han har vist oss sin kjærlighet ved å gi seg selv, sitt liv for oss til soning for våre synder. 1.Joh 4,10.

Det nye livets ønske hos en kristen er å gjøre Guds vilje. Jeg vil følge hans bud og vilje som har elsket meg først. Her kommer vi alle til kort på mange ulike plan. Jeg er fortsatt en virkelig synder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det blir helt galt å forsvare handlinger som strider mot det vi leser i NTs formaninger. Jeg er forundret over at vi som veileder andre, så ofte anbefaler våre medmennesker å handle i strid med det som han har åpenbart i sitt Ord.