Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Misjonær; den kontekstuelle betydningen
Del
En misjonær bør forstås som en som er sendt ut i et misjonsoppdrag, uavhengig av landet man bor i, avstanden man reiser, landegrenser man krysser og kulturene man forserer.

Jeg forstår at mitt utsagt om at «misjonær ikke er et direkte bibelsk begrep» har skapt litt reaksjoner, og jeg leser med stor interesse Andreas Nordli sin argumentasjon for at «misjon går som en rød tråd gjennom både Det gamle og Det nye testamentet» og er derfor i aller høyeste grad et bibelsk begrep. Og jeg vil gjerne være klar på at jeg er ikke uenig i noen av hans argumenter.

Mitt anliggende er at begrepet «misjonær» ikke finnes i noen av Bibelens grunntekster, slik som også Nordli påpeker. Ei heller i den latinske oversettelsen av Bibelen fra slutten på 400-tallet finner vi begrepene «misjon» eller «misjonær» selv om det latinske verbet «mitto», som betyr «å sende» og som er roten til begge begrepene, er brukt ved flere anledninger.

Og fordi Jesus sender sine disipler så har sende-perspektivet en klar, bibelsk forankring, selv om begrepet i seg selv ikke finnes i skriften. Men selve ordet «misjonær» er av romersk-katolsk opprinnelse, og ble først tatt i bruk av jesuittene på 1500-tallet, og er derfor ikke et direkte bibelsk begrep.

Men selv om et begrep per se ikke er brukt i den greske eller hebraiske grunnteksten, ei heller i den latinske oversettelsen, så er ikke dette ensbetydende med at begrepet ikke kan formidle bibelsk forståelse. I teologien bruker vi stadig slike begrep; som for eksempel begrepet «treenighet» som ikke er et direkte bibelsk begrep, men som i aller høyeste grad formidler en bibelsk forståelse.

Men det som ofte skjer med begreper hvor vi ikke er forpliktet på en definisjon slik vi er med bibelske begrep, så blir det opp til vår forståelse å fylle disse med betydning. Og begrepet «misjonær» (i enda større grad enn begrepet «misjon») har med tiden blitt sterkt beheftet med en kontekstuell forståelse.

Den norske kirke har for eksempel ingen problemer med å si at de gjør misjon og er tydelige på at kirken skal være misjonerende, men de aller færreste som er engasjert i dette arbeidet vil allikevel anse seg selv som misjonærer. Og det er ikke uten grunn at mange ikke identifiserer seg med begrepet, og at til og med flere misjonsorganisasjoner velger det bort til fordel for det norske begrepet «utsending».

En misjonær blir nemlig som oftest definert som «en som skal være vitne på tvers av kulturer», og det de fleste ser for seg er en hvit person som jobber blant innfødte i eksotiske land. Ifølge Cambridge Dictionary så er en misjonær: «en person som er blitt sendt til et fremmed land for å lære sin religion til befolkningen som bor der».

Det er jo klart at en slik definisjon av begrepet «misjonær» er knyttet til kontekst og historie, og ikke til den bibelske forståelsen, da Jesus også sender disiplene både til Jerusalem og hele Judea, og ikke bare til Samaria og til jordens ende.

For i en bibelsk forståelse er ikke utsendelsen begrenset til å bare gjelde de som krysser nasjonale grenser, selv om det å krysse grenser også en del av oppdraget. Men vi har allikevel, i vår forståelse av begrepet «misjonær», valgt å begrense dette til å kun inkludere de som krysser landegrenser.

Og for å ytterligere understreke og forsterke denne kontekstuelle forståelse så har vi i Norge valgt å skille mellom «misjonær» og «emissær». Begrepet «emissær» har akkurat på lik linje som «misjonær» sin rot i en verbbøying av verbet «mitto», hvor «mittere» er en infinitiv presens aktiv form, mens «ēmitterer» er samme verb med prefiks.

Men i norsk kontekst har vi valgt, (og det skal legges trykk på at vi har valgt) å forstå det ene begrepet som en utsending som krysser landegrenser og kulturer, og det andre begrepet som en utsending som operer innen våre nasjonale grenser. Og en slik differensiering har ikke sin rot i en bibelsk forståelse og hviler alene på et valg vi har tatt. Og da kan det også nevnes som en kuriositet at begrepet «emissær» på fransk forstås som en spion.

På fransk har man altså valgt å fylle begrepet med en litt annen forståelse enn hva vi har gjort på norsk. Og heldigvis, vil jeg si, så har ikke ordet «misjon» fått helt den samme kontekstuelle konnotasjonen som ordet «misjonær» og derfor kan begrepet «misjon» i mye større grad både brukes og eies av flere.

Min hensikt med kommentaren om at «misjonær ikke er et direkte bibelsk begrep», var derfor ikke å fjerne begrepet fra den bibelske forståelsen, men heller tvert imot å avdekke at vår definisjon i altfor stor grad er knyttet til en valgt kontekstuell forståelse.

Denne forståelsen gav mening i den tid og kontekst den ble valgt, men fordi konteksten nå har endret seg så bør også vår kontekstuelle forståelse av begrepet utfordres. Vi bør derfor, akkurat slik som Nordli også forsvarer, i større grad knytte begrepet til en bibelsk forståelse og dermed inkludere flere inn i begrepet.

En misjonær bør forstås som en som er sendt ut i et misjonsoppdrag, uavhengig av landet man bor i, avstanden man reiser, landegrenser man krysser og kulturene man forserer.

debatt,misjon,misjonær,sandra bischler