«Det er som å høre et ekko av helvetestalen teologiprofessor Ole Hallesby (bildet) holdt på radio i 1953», skriver artikkelforfatteren.

Et gufs fra fortida

Det er som å høre et ekko av helvetestalen teologiprofessor Ole Hallesby holdt på radio i 1953.

I en kronikk i Dagen 28. oktober slår prest John Sylte i Den norske kirke et slag for mer ateismekritikk. Kronikken er dessverre preget av stråmannsargumentasjon, uetterrettelighet og av at Sylte ikke synes å forstå hva vitenskap er, særlig hva gjelder evolusjon.

«Hvordan kan man da i det hele tatt forske?» spør Sylte i kronikken, noe som taler for seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han tillegger ikke-troende altså ateister å ha menings- og verditomme liv, og å være nihilister og/eller hedonister, som kommer fra og går til tom meningsløshet. Basert på det han skriver, kan det virke som om Sylte aldri har møtt ikke-troende, for da ville han ha oppdaget at de aller fleste fører menings- og verdifylte liv.

For noen dager siden publiserte Den norske kirke resultatet av en undersøkelse blant medlemmene på kirkens hjemmeside. Undersøkelsen viser at bare 1 av 3 medlemmer i kirken «tror på Gud». 2 av 3 kirkemedlemmer er altså ateister. Er de nihilister? Hedonister? Jeg vil anbefale Sylte å ta en realitetssjekk, gjerne ved å lytte til ikke-troende han finner i egen menighet.

Syltes bekymring er at ikke-troendes meningsfattigdom gir forhøyet selvmordsrisiko, så han advarer i kronikkens finale om at det å være ateist «... bærer med seg store konsekvenser».

Det er som å høre et ekko av helvetestalen teologiprofessor Ole Hallesby holdt på radio i 1953. Omvend deg, eller stup like ned i helvete! advarte Hallesby. Sylte hevder langt på vei noe lignende, men nå er det selvmord, ikke ­helvetes pinsler som er straffen for å ikke tro.

Sylte er kjent som rockeprest i mediebildet, men avdekker i kronikken at han er en mørkemann. Han skriver: «Studier viser at ateister topper selvmordsstatistikken. I en studie kalt Religious Affiliation, Atheism and Suicide publisert i American Journal of Psychiatry studerte forskerne selvmords-statistikker.»

Et søk i tidsskriftets arkiv finner ikke denne tittelen. Tidsskriftet har imidlertid publisert artikkelen «Religious Affiliation and Suicide Attempt» i 2004. Er det denne artikkelen Sylte forsøksvis refererer til? «Atheism» er ikke nevnt én gang i den, og ordet «atheist» brukes to ganger. Nevnte studie omfattet 371 innlagte og deprimerte pasienter.

Forskerne spurte pasientene om religiøs tilhørighet og selvmordsforsøk, og de skriver: «This study has some limitations. For example, it did not assess religious upbringing, religious practice, or the level of personal devotion. Therefore, it is possible that depressed patients who stated that they were atheists or had no religion had abandoned religion as a consequence of depression or hopelessness.»

Kritikk er vel og bra, men Sylte må skrive mer etterrettelige kronikker om han skal bidra i et opplyst ordskifte.