Er makroevolusjon mulig?

Å rokke ved evolusjon er for mange å rokke ved selve deres verdensbilde.

Jeg har skrevet mye om skapelse og evolusjon i Dagen, og følte at jeg ikke hadde mer å bidra med. Men jeg forstår at det fortsatt er behov for å presentere enda en gang hvorfor jeg ikke makter å tro at på evolusjon. En grunn er de reaksjoner som lanseringen av «BioCosmos» har bevirket. Jeg forstår at å rokke ved evolusjon er for mange å rokke ved selve deres verdensbilde.

Jeg vil begynne fra begynnelsen: Hva vet vi om livets opprinnelse? Man har i mer enn 60 år forsøkt å skape liv eksperimentelt i laboratorier uten å lykkes. Det første liv måtte være en celle. Men selv den enkleste celle er langt mer kompleks enn noe vi mennesker noensinne har konstruert.

Selv hinnen eller membranen som omslutter en celle, er så kompleks at vitenskapen ikke makter å forklare hvordan den ble til. Den består blant annet av en mengde spesifikke fosfolipider. Ingen har maktet å forklare deres opprinnelse. Liv består av fire hovedbestanddeler: Proteiner, nukleinsyrer, fett (lipider) og karbohydrater (sukkerarter). Professor James Tour sier at ingen av disse substansene kunne bli til på den primitive jord før liv fantes. Syntesen av disse substanser krever detaljkunnskap.

Det flercellede liv dukket opp i det geologiske laget som heter Kambrium. I lagene dypere enn Kambrium fantes bare encellet liv slik som mikrober. Det spesielle med livet i Kambrium er at det oppsto i løpet av meget kort tid, at det var fullt utviklet fra første stund, at det ikke finnes noen forløpere for dette liv i dypere lag, og at disse dyrene holdt seg uendret så lenge det fantes fossiler av dem.

En fisk fra Kambrium hadde nervesystem, blodårer og tarmsystem. Selv etter millioner år skjedde det ingen evolusjon av det liv som kom til syne i Kambrium. Alt dette er uforenlig med naturalistisk evolusjon.

En enkel inndeling av evolusjon er skillet mellom mikroevolusjon og makroevolusjon. Mikro-evolusjon betyr det samme som tilpasning. Liv har evne til å tilpasse seg nye ulike endringer i livsbetingelsene. I våre dager skjer det store klimatiske forandringer som vil kreve slik tilpasning. Det er ingen uenighet om at mikroevolusjon er en realitet.

Uenigheten er begrenset til makroevolusjon som betyr at en dyreart kan utvikle seg til en helt ny dyreart ved mange små modifikasjoner over lang tid.

På nettet kan man finne mye stoff om fisken Tiktaalik. Den hadde noen kraftige fremre finner som evolusjonister mener var begynnelsen til forlabber hos krypdyr. Den kjente evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould (død 2002) uttrykte at Tiktaalik var en av forløperne for mennesket. Professor Michael Behe sier at for å forstå livet må vi ha kjennskap til livets basale molekyler.

Hvordan kan en finne hos en fisk utvikle seg til en ekstremitet? Det kan bare skje ved at det dannes en mengde med nye spesifiserte proteiner. Men proteiner kan ikke bli til ved tilfeldighet. Proteiner dannes bare når det foreligger en oppskrift (et gen) for dette proteinet i DNA. Uten slik målrettet informasjon kan ingen proteiner dannes. Informasjon må være der først.

Denne målrettede informasjonen finnes i DNA. DNA representerer to uløste problemer for vitenskapen: 1. Vitenskapen vet ikke hvordan de kjemiske substanser i DNA kunne bli til ved ren tilfeldighet, og kan ikke forklare oss hvordan DNA molekylet ble til. 2. Vitenskapen kan ikke forklare hvordan DNA kan inneholde all den spesifiserte informasjon som livet krever.

Vitenskapen kan ikke forklare det første gen. Menneskets DNA består av 3.2 milliarder – det gjentas: 3.2 milliarder - nukleotider som er «bokstavene» i livets språk. For at bokstaver skal danne ord og ord danne mening, må sekvensen av bokstaver og ord være korrekt. I DNA følger disse bokstaver etter hverandre som perler på en snor. Jeg makter derfor ikke å forstå at riktig sekvens av de milliarder av «bokstaver» i DNA kan bli til ved tilfeldighet.

Noen biologer fornekter at DNA inneholder informasjon. Da vil jeg nevne en av verdens ledende genetikere, Craig Venter, som sier at DNA er «livets software». Vi vet alle at software er det dataeksperter som lager. Da blir det for noen, slik som undertegnede, naturlig å spørre: Hvem er DNAs dataekspert? I henhold til naturvitenskapen og evolusjonen er det tilfeldige, naturlige, prosesser som er årsaken til alt i livet. Jeg makter ikke å forstå at det kan være riktig. Jeg finner en intelligent årsak langt mer nærliggende.

Liv forutsetter et maskineri på nanonivå. Jeg kaller det «livets nanomaskineri». Hver celle i kroppen vår har noen tusen nanomaskiner. Les denne setningen en gang til! Prøv å forstå skaperverkets storhet! Den detaljerte oppskriften for dette maskineri ligger i DNA som også har informasjon om maskineriets oppgaver og funksjon.

Jeg vil minne deg om bare én av disse maskiner: Kinesin. Kinesin er en motor som bringer last fra et sted i cellen til et annet sted. Lasten kan være avfallsstoffer som den bringer til lysosomet, avfallsdeponiet. For at dette skal kunne skje må Kinesin først få beskjed om hvor den skal hente lasten. Deretter må den vite veien til stedet for avlevering. Nå har moderne forskning vist oss at veien dit blir til mens Kinesin begynner å gå på den! Jeg håper du sier et stort »fantastisk».

Det blir som om veien du kjører på med bilen din blir til mens du kjører. Når lasten er avlevert, brytes den veien den gikk på ned. Hvis ikke ville jo cellen til slutt bli fylt av de fibre som veien består av, og det ville ikke bli plass til alle de andre bestanddelene i cellen, som ville dø. Hvis lasten er tung får Kinesin hjelp av andre kollegaer.

Men det kan Kinesin bare få hvis den kan konversere med kollegaene og gi dem beskjed om at lasten er for tung. Jeg presiserer dette for at du skal forstå at det er et iboende informasjonssystem på alle nivåer i livet. Dette er bare et lite eksempel. Vitenskapen sier at alt dette har blitt til og skjer ved tilfeldighet. Vi forstår at et slikt maskineri krever en intelligens – kall det gjerne en superintelligens!

Evolusjonen har kun to årsaksmekanismer: 1. Mutasjoner og 2. Naturlig seleksjon. Av disse er det bare mutasjoner som kan virke på DNA og gennivå. Mutasjoner er forandringer i sekvensen av DNAs «bokstaver». Noen ganger er det én enkelt bokstav som er byttet ut. Andre ganger kan større områder av DNA være endret. Mutasjoner er som en trykkfeil i en tekst. Evolusjonsbiologer mener at mutasjoner kan forklare livets mangfold.

Da blir det naturlig å spørre: hva vet vi om mutasjoner? I human medisin vet vi at mutasjoner kan forårsake en rekke sykdommer og misdannelser. Jeg vet ikke om én gunstig mutasjon for mennesket. Hvis mutasjoner skal gi makroevolusjon kan det foregå på to måter:

1. Mutasjoner under graviditet. Hvis graviditeten skal føre til en helt ny art, må mutasjonene komme tidlig. Sene mutasjoner vil enten gi et dyr som ser normalt ut, eller et dyr med misdannelser. Men de tidlige mutasjonene gir så drastiske forandringer at de er uforenlig med liv. Fosteret dør.

2. Mutasjoner i kjønnscellene. Det er kjønnscellene som bestemmer et dyrs avkom. Det er derfor vi ofte likner på våre foreldre. Hvis DNA i våre kjønnsceller blir endret ved mutasjoner, vil avkommet kunne avvike fra foreldrene. Men det er en viktig betingelse: Mutasjoner i kjønnsceller må samarbeide for å skape noe nytt.

De må være koordinerte som er faguttrykket. Hvis fisken Tiktaalik skal utvikle lunger som dyr på land har, vil det kreve en stor mengde med koordinerte mutasjoner. Igjen møter evolusjonen et problem: Den tid det tar for å få det nødvendige antall koordinerte mutasjoner er mye lenger enn den tid som er til rådighet.

Dette heter ventetid, eller på engelsk «waiting time». I henhold til Durrett og Schmidt (2007) vil det ta 216 millioner år for å få to koordinerte mutasjoner hos primater. Genetikeren Sanford sier at selv med 16 milliarder år til rådighet, vil mennesket ikke kunne stamme fra sjimpansen. Ventetid representerer derfor et uoverkommelig problem for evolusjonen.

Det synes derfor som vi kan avskrive begge de muligheter hvorved mutasjoner rent teoretisk kan føre til ny artsdannelse.

I tillegg kan vi tilføye at det finnes ingen overbevisende bevis for at makroevolusjon faktisk har skjedd. Hvis vi stammer fra apen, burde det jo finnes en mengde med nålevende mellomformer mellom ape og menneske, men det gjør det jo ikke.

Jeg vil også nevne James Tour en gang til: Han opplyser at han har sittet på tomannshånd med Nobelprisvinnere og medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademiet. Han har bedt dem forklare ham hvordan makroevolusjon kan være mulig.

De har alle innrømmet at det makter de ikke. Men når disse samme vitenskapsmenn uttaler seg offentlig sier de det motsatte, nemlig at makroevolusjon er en faktisk realitet. Tour selv uttrykker at han ikke forstår hvordan makroevolusjon er mulig rent molekylær biologisk.

Evolusjon forklarer på en fremragende måte hvordan livet tilpasser seg endrede livsforhold. Evolusjonens store svakhet er at den ikke har noen god årsaksmekanisme for å forklare nytt liv. Det er et økende antall vitenskapsmenn som forstår dette, som også var hovedinnholdet på en konferanse i november 2017 ved Royal Society i London.

I en sang heter det: «Jeg er en kristen og vil det være om hele verden enn av meg ler.» Jesus undrer seg over den tiden da Han skal komme tilbake: Mon om jeg finner troen på jorden? Det sier Han ikke om de gudløse, men om de kristne. Jesus sier også at det er kun to livsveier, en smal og en bred.

På den smale veien går det veldig få. Jeg føler at det vil kunne koste meget i tiden fremover å stå for den kristne tro og den kristne sannhet. Vi må faktisk hver dag velge hvem vi vil ha til herre i livet.