Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Friskoleloven
Del
Politikerne styrer landet ikke bare med lovgivning, men også med bevilgninger. Den sistnevnte metoden gir også lokalpolitikerne styringsmuligheter. Regjeringen gir i tillegg forskrifter og sitter med stor makt i å tolke hvordan lover og regler skal forstås.

Stortinget bevilger midler til friskolene, og det er lovfestet at friskolene skal ha 85 prosent av driftsutgiftene i offentlig skole. Resten må friskolene skaffe enten ved å kreve inn skolepenger, ved å sørge for andre inntekter eller ved at kostnadene holdes lave.

Dessverre er ikke finansieringen like god som loven gir inntrykk av. Myndighetene har tolket loven slik at anskaffelse av skolebygg skal det ikke godtgjøres for. Bare avskrivninger av skolebygg utgjør 11.000 kroner per elev i offentlig videregående skole.

Sittende regjering har som mål at friskolene også skal få tilskudd til skolebygg, men dette har de i årets budsjett valgt å la ligge. Skolene får riktignok noe, men det er langt til målet.

Når staten regner ut tilskudd til friskoler, trekkes alle kostnader til spesialundervisning ut av grunnlaget. Det betyr at for hver enkelt time spesialundervisning, krympes grunnlaget med cirka 1.650 kroner.

Loven forutsetter at hjemkommunen til eleven skal dekke disse kostnadene. Ingen friskoler får i nærheten av det staten trekker fra. I beste fall betaler noen kommuner opp mot 1.000 kroner per time. Ofte utbetales det langt mindre. Dette svekker skolenes økonomi ytterligere.

I årets budsjett er det foreslått 250 millioner kroner til fagfornyelsen. Det meste av disse midlene skal ut til kommunene og blant annet benyttes til nye læremidler. Til friskolene er det ikke en krone.

Når staten bruker store ressurser til å lage nye læreplaner, tvinges også friskolene til å fornye sine planer fordi loven krever at disse skal være jevngode. Dette arbeidet må finansieres med friskolenes egne midler mens de offentlige skolene får planene kostnadsfritt av staten.

Regjeringen har i budsjettet foreslått å sette av 50 millioner kroner til å dekke SFO-kostnader for noen foreldregrupper. Vi håper at ordningen vil likestille foreldre uavhengig av skolevalg. Det er ikke selvsagt. Oslo kommune gir også SFO-støtte til visse grupper, men det er en forutsetning at foreldrene sender barna sine til offentlig skole.

Poenget med friskoleloven er å legge til rette for at det kan opprettes og drives frittstående skoler. Det kreves at undervisningen skal skille seg fra den offentlige, men den skal være jevngod. Det vil ikke være mulig å drive friskoler på sikt uten at elever i friskolene og deres foreldre gis en mer likeverdig behandling enn det regjeringen legger opp til.

debatt,kff,kristne friskolers forbund,jan erik sundby,stortinget,kristne friskoler,friskole