Intelligent design

Stiftelsen BioCosmos vil spre naturfaglig kunnskap på en måte som utfyller den darwinistiske. Dette er svært betimelig.

Trolig burde undertegnede vite noe om det. Ikke bare har jeg vært sterkt personlig interessert i emnet siden barndommen, men også vært en engasjert naturfaglærer gjennom hele mitt yrkesliv.

De siste 50 årene har jeg derfor nøye kunnet følge med i hva lærebøkene sier om emnet. Det er en underlig lesning. Når evolusjonen kommer på banen, skifter stoffet fra generell biologisk info til et overbevisningskurs. I enkelte avsnitt prøver forfatterne nokså krampaktig å forklare leseren hvorfor ikke bare den darwinistiske modellen er riktig, men faktisk for evig og alltid.

Derfor ser vi ikke så få ganger rene partsinnlegg ispedd avskrift fra andre, resirkulasjon av argumenter drysset med brodder mot kirken og motstanderne og overstrødd med hvitvasking og geniforklaring av Darwin. BioCosmos kan gi et godt alternativ til slikt.

Poenget er: Hvordan oppstod den informasjonen som fins i cellekjernen? Ifølge mesterateisten Dawkins tilsvarer informasjonen bare i den éne amøbecellen hele 1000 utgaver av Encyclopedia Britannica. Hvordan oppstår slik informasjon? Darwinistene har ikke annet å komme med enn det vanlige at alt i naturen har sin årsak i Det naturlige utvalg, mutasjoner og lang nok tid. Vi kan da tenke selv: Vel må en ha en sterk tro for å flytte fjell, men om en skal tro at informasjon blir til slik, så trengs det en så bastant tro at en kan flytte en halv jordklode.

Skal et krypdyr kunne utvikle seg til en fugl, så må det tilføres ny informasjon. Skal en insektspisende bjørn som legger på svøm bli til en hval, slik Darwin hevder i kapittel VI i sitt hovedverk, i desto større grad! Der er her BioCosmos kommer inn. Darwinistene har en for snever forklaring. Selvsagt opponerer de mot BioCosmos, de vil beholde hegemoniet og forskningsmidlene selv.

Boka Om artenes opprinnelse burde ha hett Om artenes tilpasning. Siden darwinistene ikke kan definere hvordan livet ble til, er de alt for lite opptatt av det arbeidet på mikro- og nanonivå som finner sted i cellekjernen, noe som er ekstremt avansert.

Om en eneste celle i kroppen ble forstørret opp til å bli like stor som et hus, slik at vi kunne vandre rundt, ville folk se at dette var et intelligent design. Overlege Kjell Tveter har gitt oss gode bidrag i sine flotte bøker.

Så mens Darwin kan lære oss litt om populasjonsbiologi, så kan BioCosmos gi god info om livets konstruksjon, slik styreleder Steinar Torvaldsen sa på det særdeles godt befolkede mannsmøtet på Salem her forleden. På nettsiden fins allerede en spennende kortfilm om delfinenes ekkosystem. Det er all grunn til å ønske BioCosmos lykke til med sitt enestående prosjekt.