Underliggende årsaker

Kamala lå på gata i Kathmandu, tålte regn og kulde. Solen hjalp når den kom og tørket opp. Vintrene var tøffe. Men verre var det at hun ble mobbet, trakassert og ofte voldtatt. Å leve på gata er farlig for en kvinne.

Det er ingen som hjelper. I månedsvis banket hun på dørene til krisesentre. Det var ikke plass. Men til slutt fikk Kamala hjelp. På Koshish gav de stell, pleie og faglig bistand. «Englene mine!», sier hun i dag. Nå har hun jobb og får hjelpe andre i samme situasjon. Men hun vil alltid være sårbar.

Kamala var heldig. Hun kom til et sted som ikke bare gav førstehjelp, men som står på til de finner en varig løsning. Koshish med gründeren Matrika Devkota i spissen, klarer ikke å hjelpe alle, men leter alltid etter de underliggende årsakene. De gir seg ikke før de forstår dem, finner ut hvem som kan hjelpe over tid, hvordan man kan hjelpe flere og hvem som er ansvarlig.

Matrika selv var syk fra han var 15 til han var 25. Han var heldig. Moren gav ham aldri opp og sikret omsorgen i 10 krevende år. Matrika gav heller ikke opp selv. Gud hadde utrustet ham med unike evner og han klarte å mobilisere og fant til slutt de underliggende årsakene til egen sykdom. Han var ikke besatt, slik mange sa.

Denne muligheten vil han gi videre til Kamala og andre med psykiske problemer. Hver klient blir sett på som unik. Først finner de ut hva som feiler dem gjennom fagassistanse. Det er mye god hjelp i verden som mennesker på gata i Nepal også har rett på. Å bare bli oppbevart er ikke verdighet.

Matrika og teamet hans jobber derfor systematisk med å finne hvor damene opprinnelig kommer fra. Noen er psykotiske og kan ikke gjøre rede for seg. Men over tid fanger de opp spor hos kvinnen og går på leit etter familien hennes. Så hjelper de og ansvarliggjør familien og lokalsamfunnet.

Sårbarhet har en rot. Noen ganger ligger roten i politikken. Da må vi jobbe politisk. Det gjør Koshish også. Dette er rettighetsperspektivet. Men hvis ingen ser og forstår det enkelte menneske og finner de lure måtene å løfte først én og én – og siden flere og flere, vil forsøk på å hjelpe mange føre til at vi reelt ikke hjelper noen.

Bærekraftighet krever tid og kreativitet! Det kan ikke fikses på tre år. Det krever dedikasjon som en frivillig organisasjon som Koshish. Men så må man ansvarliggjøre myndighetene. Det er tross alt de som skal ta seg av egne borgere. Det hjelper ikke med ett fantastisk transitthjem i Kathmandu, hvis folk med enkle diagnoser i fjellene i Rukum fortsatt tror de er besatt.

Denne uken skal utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til Nepal. Han får møte Matrika og Kamala. Og 22. november lanserer norske myndigheter, som første land i verden, en strategi som inkluderer mental helse i utviklingsarbeidet. Jeg er stolt av å være norsk når vi løfter de sårbare, men ikke minst når vi tørr å se etter reelle behov og underliggende årsakene! Takk, Dag-Inge Ulstein som går foran med et godt eksempel!