BESKYTTELSE: En hovedoppgave for enhver stat er å beskytte sine innbyggere mot trusler fra ytre fiender. Her får statsminister Benjamin Netanyahu se en marin versjon av antirakettsystemet «Jernkuppelen».

Israels vei for å overleve

Det var etter Yom Kippur-krigen i 1973 hvor Israel var i ferd med å tape for sine naboland, Israel oppdaget at landet manglet viktig utstyr, teknologi og beredskap for å kunne skape trygghet for sine innbyggere. Å satse på kunnskapsindustrien, high-tech, IT og cybersikkerhet ble strategien for å overleve.

En hovedoppgave for enhver stat er å beskytte sine innbyggere mot trusler fra ytre fiender. For Israel har opplevelsen av å være truet av sine naboer vært til stede siden staten ble opprettet for 70 år siden. Det er nærmest umulig å forstå den situasjonen Israel og landets befolkning befinner seg i uten å ha et visst minimum av innsikt i den sikkerhetspolitiske situasjonen Israel lever under.

Visuelt får man en sterk opplevelse av dette når en står på grensepunktene, enten mot Libanon eller Syria og kan konstatere hvor korte avstandene er fra strategiske grensepunkter til de sentrale befolkningsområder i Israel. Og med fiender på andre siden av grensa med sterke våpenmakter som Iran i ryggen, skapes en situasjon som ikke bare handler om Israels eksistens, men om en vedvarende uforutsigbarhet og frykt som i en gitt situasjon også kan true verdensfreden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For Israel er den største strategiske trusselen i dag Iran. Atomvåpenavtalen USA og de sentrale europeiske nasjonene inngikk med regimet i Iran skapte frykt og usikkerhet i Israel. På kort sikt har ikke atomvåpenavtalen med Iran skadet Israel. Det er gode grunner for å anta at avtalen som ble inngått har gjort vegen til atomvåpen lengre.

Det som bekymrer er imidlertid at de fleste av restriksjoner vil opphøre etter en periode på 10 15 år. Fra det tidspunktet vil igjen Iran kunne befinne seg i en posisjon som gir landet muligheter til å bygge opp en massiv atominfrastruktur som vil være vanskelig å stanse. Selv om Iran uten tvil har store ambisjoner om å ta en dominerende regional rolle i Midtøsten, blir landet hindret av en sunnimuslimsk opposisjon i regionen representert gjennom spesielt Egypt, Saudi-Arabia og Irak.

I borgerkrigen i Syria har Iran klart å posisjonere seg på en ny måte og skaffet seg et fotfeste landet ikke har hatt tidligere. I gjenoppbyggingen av Syria har Assad gjort seg avhengig av hjelp fra Iran. Hizbolla, med hovedsete i Libanon, godt støttet av Iran, har vært sterkt involvert i krigen i Syria og bidratt til å bygge opp nye brohoder for Iran i Syria. En større konflikt mellom Hizbolla og Israel vil fort kunne utvikle seg til å bli noe langt mer om Iran og Syria velger å engasjere seg og utgjør derfor en større risiko enn hva man i utgangspunktet skulle anta.

Og i tillegg er Iran hovedstøttespiller til Hamas på Gaza. Derfor er det ikke bare USA som nå ønsker å reforhandle avtalen med Iran, men også flere andre arabiske land i tillegg til israel. En avtale med Iran som i løpet av noen år kan gi landet en ny strategisk styrke, kan utvikle seg til å bli noe langt mer enn bare en trussel for Israel, ja egentlig en trussel for hele verdensfreden.

Så er det interessant å registrere at mens situasjonen i Midtøsten aldri har vært så turbulent som i dag, er forbindelsene mellom Israel og nabostatene Egypt og Jordan bedre enn på lenge. Faktisk er Israel blitt en viktig alliert og samarbeidspartner til Egypt i kampen mot terror- og opprørsgrupper.

Selv om ikke det er formelle diplomatiske forbindelser mellom Israel og Saudi-Arabia, har disse to landene felles interesser i å avskjære Iran fra å bli for dominerende i regionen. Om det daglig uttrykkes hat overfor Israel fra Saudi-Arabias side, er det likevel relasjoner som bygges under overflaten som et resultat av en felles ytre fiende.

I en vedvarende situasjon med truende naboer hvor Iran framstår som den klart mest utfordrende av dem alle er det ikke rart at Israel er nødt til å lene seg på egen militær styrke. For det er ingen tvil om at Israel er den klart sterkeste og mest teknisk avanserte militærmakt i Midtøsten med ekstrem høy kvalitet på både sine offensive og defensive kapasiteter.

Så er det interessant å merke seg sammenhengen mellom Israels militære kvaliteter, den relativt sterke og stabile økonomien og den framskutte posisjonen landet har på høyteknologi. Denne satsingen trygger Israels innbyggere, men det virker også som en magnet for andre land i et sterkt ønske om å knytte økonomiske og teknologiske bånd til dette landet.