Skuffende om ansettelsesfrihet i KrFU
Dersom KrFU ikke skal svikte her, forventes at mindretallets innstilling ikke bare nedstemmes, men får massiv motstand på landsmøte
Dagen kan 14. oktober melde at et stort mindretall i landsstyret i KrFU vil at «...friskulane ikkje skal kunne diskriminere søkarar ved utlysing av stillingar.». Dette innebærer en sterk innskrenkning av de kristne friskolenes ansettelsesfrihet.
KrF har i det store og det hele løftet friskolefanen og kjempet friskolenes sak. Under den såkalte Gjennestadsaken som rullet på nyåret 2018 stod daværende partileder Knut Arild Hareide frem og løftet frem betydningen av friskolenes ansettelsesfrihet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stortingsrepresentant for KrF, Hans Fredrik Grøvan, var klokkeklar på de kristne friskolenes ansettelsesfrihet i et debattinnlegg i Dagen 29. januar 2018. Grøvan skrev blant annet:
«Når kravet fra enkelte stortingspolitikere kommer om at en skole som stiller slike krav til rektor skal miste statsstøtten, eller når andre tidligere har tatt til orde for at religiøse organisasjoner som stiller lignende krav til sine ansatte skal miste statsstøtten, så setter man etter min mening grensen på feil sted og man står i fare for å bedrive meningstyranni. Hva er poenget med å drive et trossamfunn dersom man av staten tvinges til å måtte endre hva man tror på?»
Grøvan påpeker at de kristne friskolene har et solid ansettelsesvern med dagens lovgivning. Men han påpeker videre at dersom kristne og andre religiøse samfunn fratas ansettelsesfriheten, har man beveget seg bort fra det liberale demokrati til en autoritær liberalisme. Grøvans innlegg kunne ikke oppfattes som noe annet enn en tydelig korreks av Jan Tore Sanners (H) uttalelser i denne saken, hvor han tok til orde for en tydelig innskrenkning av friskolenes ansettelsesfrihet.
Ansettelsesfriheten er en av de aller viktigste rettigheter for de kristne friskolene. Uten ansettelsesfrihet undergraves friskolenes reelle frihet til å være et alternativ til den offentlige skolen. Derfor har ansettelsesfriheten historisk sett vært en høyt prioritert kampsak for de kristne friskolene.
Dersom de kristne friskolene ikke kan ansette lærere som i liv og lære følger Bibelen, blir de kristne friskolene redusert til å være håndlangere for den statlige verdipluralismen, som i alle fall på det sjette buds område nærmer seg det grenseløse.
Denne ansettelsesfriheten må også gjelde muligheten til å kunne velge bort søkere som ikke i liv og lære kan slutte seg til Bibelens lære om ekteskap og samliv, hvor Bibelen er entydig og klar. Alt seksuelt samliv hører utelukkende til innenfor det livsvarige ekteskapet mellom én mann og én kvinne.
Den som bryter med dette har brutt med Bibelens klare lære (1Mos 2:24; 3Mos 18:22; Matt 19:4-6; Rom 1:26ff). Det sier seg selv at en kristen skole må ha muligheten til å ansette lærere som selv lærer og praktiserer dette, ellers undergraves hele virksomheten fra innsiden. Den samme prinsipielle vurderingen må også gjelde i andre etiske spørsmål.
Det er viktig med en lovgivning som hindrer diskriminering i arbeidslivet. Men det betyr ikke at foreninger og organisasjoner må fratas retten til å kunne velge og prioritere søkere ut fra organisasjonens formål og verdigrunnlag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En hvilken som helst organisasjon og forening må ha en slik frihet dersom man skal drive formåls- og verdiforankret virksomhet. Derfor er det ufattelig trist at debatten om ansettelsesfriheten skal opp til debatt på landsmøtet i KrFU. Det som menes og vedtas i KrFU i dag sier oss noe om hva som kommer til å prege KrF i morgen.
Under debatten som gikk rundt KrFs retningsvalg i fjor høst stod Tove Welle Haugland (KrF) og Grøvan frem og forsikret Friskole-Norge om at de kunne regne med KrF som friskolens største forkjemper (Dagen 03.10.18). De skrev: «Friskoler sikrer foreldre rett til å velge opplæring for sine barn i tråd med egen overbevisning, og beriker utdanningsmulighetene i Norge med mangfold.»
Det er ikke noen liten forsikring vi her får, og som vi har store forventninger om at KrF følger opp. KrF har historisk stått opp til vern for helt grunnleggende prinsipper som trosfrihet og ansettelsesfrihet. Selv om det har vært uenigheter innad i partiet i mange etiske spørsmål, har man stått sammen om disse grunnleggende prinsippene.
Vil KrF kjempe for disse prinsippene også i fremtiden? Dersom KrFU ikke skal svikte her, forventes at mindretallets innstilling ikke bare nedstemmes, men får massiv motstand på landsmøtet. For her må KrF være klokkeklare!
