BARNEDÅP: Etter å ha lest innl
...
BARNEDÅP: Etter å ha lest innlegget til Per Sverre Bårdsen, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er Kirkens praksis som er den endelige «spiker» som setter barnedåp-læren på plass, skriver innsenderen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Rett dåp og Kirkens fedre
Del
Per Sverre Bårdsen har et innlegg i Dagen 30.09.02, som svar på et innlegg fra Olav Skeie. Skeie har blant annet brukt begrepet «det dåpsløse evangeliet». Skeie mener at barnedåp ikke er dåp. Bårdsen argumenterer for barnedåp.

Det er interessant å bli kjent med eksemplene Bårdsen viser til om kirkefedres syn på dåp. Han tar også fram bibelske henvisninger for sitt syn. Etter å ha lest innlegget, sitter jeg igjen med et inntrykk av at det er Kirkens praksis som er den endelige «spiker» som setter barnedåp-læren på plass. Etter mitt syn er det utidig å trekke inn eksterne kilder utenom Bibelen i en argumentasjon for et teologisk ståsted.

Bårdsen skriver: «Når Olav Skeie avviser barnedåpen, avviser han synet til Luther, Wesley, Hans Nielsen Hauge, Rosenius, Carl Fredrik Wisløff, for å nevne noen. Pluss alle kirkefedrene som har skrevet om dåpen.»

Når Bårdsen slik føler seg fri til å argumentere med historiske eksempler som sannhetsvitner, hvorfor overser han så totalt kjente baptister som Billy Graham, John MacArthur, D. L. Moody, C. H. Spurgeon og mange andre kjente bibellærere? Tar disse læren ut av «løse luften»? For disse var det Bibelen som gjaldt, ikke Bibelen støttet av i kirkefedres syn. Å bruke kirkens fedre som «et bevis» for rett bibeltolkning, er en ugyldig metode.

Et annet eksempel på dette er Den katolske kirkes hierarkiske oppbygning. I Bibelen finner en ikke en lære om et kirkelig hierarki. For å forsvare et slikt hierarki, vises det til hva kirkefedrene lærte. Angående hvordan menighetene skal ledes, skriver Paulus om dette i 1. og 2. Timoteus og Titus brev. Sentralt her er at menighetene skal ledes av en gruppe «eldste».

En eldste skal ha god bibelsk forståelse og dertil åndelig dømmekraft. I tillegg skal han være et forbilde for de troende. Det er også viktig å merke seg at Apostelen Peter omtalte seg selv som en med-eldste, ikke som en som stikker seg fram foran de andre eldste.

Historisk tok det ikke mange år etter apostlene døde før Paulus sin lære om en eldste ordning forandret seg for så å forsvinne. En finner om dette at for eksempel Ignatius av Antiokia, som levde så tidlig som fra år 38–107, fikk tittelen biskop. Etter som tiden gikk ble det bygd opp et kirkelig hierarki som endte opp med en pave på toppen.

Når en i ettertid ser hvordan Kirken utviklet seg negativt fram mot reformasjonens tid, burde også det vise at en ikke bør lene seg til Kirkens «selvvitnesbyrd», men i stedet holde seg til hva som står i Bibelen.

debatt,dåp,atle buanes,olav skeie,bibelen,titus