Måten KrF velger partileder på er utgått på dato

Dagens metode for partiledervalg er basert på forestillingen om at eliten – i motsetning til folket – vet hva som tjener til folkets beste.

Medlemsvalg eller landsmøtevalg på partileder? Førstnevnte, sier de britiske partier. På tide å ta debatten også her til lands? Dagens metode for partiledervalg er basert på forestillingen om at eliten – i motsetning til folket – vet hva som tjener til folkets beste.

Først velger lokallaget utsendinger til fylkets årsmøte, hvorpå fylkesårsmøtet velger utsendinger til landsmøtet – som så velger partileder. Med andre ord; Det er tre ledd fra «folket» (partiets medlemmer) til de som velger partileder.

Praktisk sett innebærer landsmøtevalgt partileder dertil at utvelgelsen kommer først – forut for vurderingen av egnethet (salgbarhet). Mens medlemsvalgt partileder innebærer at ting tas i riktig rekkefølge: At egnethet (salgbarhet) vurderes forut for utvelgelse.

Egnethet handler i denne sammenheng om mer enn salgbarhet. Men salgbarhet er likefullt en forutsetning. Om Liv Signe Navarsete eller Åslaug Haga er alternativet, er Sp et fem-prosentsparti.

Men er Trygve Slagsvold Vedum et alternativ, er kan hende Sp et 20-prosentsparti. Så viktig er det å ha riktig partileder – så stor skade kan feil i partiledervalg-prosedyrene generere.

Den amerikanske grunnlov kom først. I 1787. Med politisk frihet og menneskeretter hentet fra den kristne tradisjon. Hvoretter den franske revolusjon kom.

I samme tradisjon, bygd på sitt såkalte folkesuverenitetsprinsipp: Adelens privilegier bortfaller. Alle mennesker er født frie og like. Og all myndighet skal utgå fra folket.

Danskeprinsen Christian Fredrik ville ikke at all myndighet skulle utgå fra folket. Så han samlet i 1814 norske såkalte stormenn, for å la seg velge til ny konge av Norge. Men disse stormenn ville ikke. Så de avstod fra prinsens anmodning.

De sørget i stedet for å sammenkalle Norges første Storting. Som vedtok Grunnloven – bygd på nevnte folkesuverenitetsprinsippet. Og deretter valgte sin konge.

Det som ikke var praktisk mulig å gjennomføre i 1814, lot seg gjøre i 1905. Da ble Kong Håkon 7. valgt direkte av folket med 71 prosent oppslutning.

På syttitallet – med Kåre Kristiansen og Lars Korvald som KrF-ledere – lå KrF-oppslutningen på 10 prosent. Hvoretter Kjell Magne Bondevik ledet KrF gjennom tre stortingsvalg. Ned til 7,9 prosent i 1993. Valgerd Svarstad Haugland oppnådde 6,4 prosent i sitt siste valg i 2003.

Dagfinn Høybråten sluttet på 5,5 prosent i 2009. Knut Arild Hareide oppnådde 4,2 prosent i 2017 – KrFs svakeste resultat siden stiftelsen på 30-tallet. Fire KrF-partiledere på rekke og rad. Med mangelfull salgbarhet.

Minst to av dem ble kastet av sine egne. Bortforklaringer. KrF er blant landets største medlemspartier. Hvorfor skal det ta til takke med et liv på sperregrensen?

Da SV oppnådde 4,1 prosent i 2011, trakk Kristin Halvorsen seg. Hvoretter SV – tross motstand i partiets landsstyre – gjennomførte medlemsvalg på ny partileder. Valget falt da på Audun Lysbakken, som ifølge årets valgresultat var egnet.

Et dynamisk parti er avhengig av prosesser som gir tilstrekkelig smidighet i forbindelse med skifte av partileder – særlig når partilederen ikke fungerer optimalt (hvilket alle partier fra tid til annen vil oppleve).

Ved medlemsvalg på partileder blir partileder-skifter enklere og smidigere. Man unngår også at partilederhensyn kan overstyre partihensyn.

Hvis partilederne hadde vært direkte valgt av partiets medlemmer, ville deres partier være markedstilpasset i den grad at velgerne slapp å gå til ekstreme alternativer – som bompengeaksjonen i Norge, Wilders i Holland eller gultrøyene i Frankrike – for å gi uttrykk for sin kritikk.

Og partiene (som lever på tilmålt tid) ville levd lenger. For direkte medlemsvalg åpner for flere kandidater – og dermed bedre partiledere.

Hareide eller Ropstad? Høyresiden eller venstresiden? Dette viste seg å være underordet, det er partiledervalg-prosedyren som er KrF sitt problem.

Dertil er Hareide et problem, i seg selv. Jeg tenker på hans oppstandelsesforsøk her om dagen – i form av en uttalelse om at partiet har valgt feil side. Han tror tilsynelatende at KrF kan skifte side i 2021. Uten å knekke nakken.

Forslag til nye partiledervalg-prosedyrer for KrF:

Medlemsvalg på partileder gjennomføres ved hvert stortingsvalg, og hver gang KrF ikke oppnår et valgresultat på minst 10 prosent. Det enkelte partimedlem med korrekt innbetalt medlemskontingent avgjør selv om man vil delta i partiledervalget, som Stemmegiver (elektronisk avstemming ved bruk av BankID – basert på kandidatliste offentliggjort på partiets nettsted) Kandidat Det gjennomføres valgomganger inntil en kandidat (ny partileder) oppnår minst 50 prosent av stemmene.

Alle kandidater deltar i første valgomgang. Kandidater med minst

a) 10 prosent oppslutning i første valgomgang (max ni stk), er kvalifisert til å delta i eventuell andre valgomgang b) 20 prosent oppslutning i andre valgomgang (max fire stk), er kvalifisert til å delta i eventuell tredje valgomgang c) 33,4 prosent oppslutning i tredje valgomgang (max to stk), er kvalifisert til å delta i eventuell fjerde valgomgang.