Kristen barnedåp

Kan det være slik at barnedåp ikke nevnes direkte i NT, fordi det var noe alle kjente til?

Olav Skeie hadde et innlegg i Dagen tirsdag 17. september der han blant annet bruker uttrykket «det dåpsløse evangelium».

Det kommer fram i innlegget at Skeie mener at barnedåp ikke er dåp. Da kan det være på sin plass å ta fram noen fakta.

Som utgangspunkt vil jeg nevne debatten mellom teologene J. Jeremias og K. Aland, begge to lærde mennesker med mye kunnskap. Det de to er enige om, er at helt sikre utsagn om barnedåpen finner vi først på 200-tallet. Her kan nevnes Ireneus som led martyrdøden cirka 140 e.Kr. Han var disippel av Polykarp som igjen var disippel av apostelen Johannes.

Ireneus sier: Kristus kom for å frelse alle gjennom seg selv, alle sier jeg, som gjennom ham blir gjenfødt til Gud, spedbarn, små barn, barn, ungdommer og eldre – dåpen er gjenfødelse til Gud. Er det rimelig å tenke at en som levde så nær aposteltiden og med link gjennom Polykarp til Johannes, ikke hadde peiling på tidligere dåpspraksis?

Origenes, født cirka 185 e.Kr. sier: Ifølge den kirkelige regel skal dåpen gis til de små barn. Videre sier han: Like fra apostlene har kirken mottatt den tradisjon at dåpen også skal gis til de små barn. Videre kunne nevnes både Hippolyts kirkeordning (ca. 200 e.Kr.) og Augustin.

Skriftet «De tolv apostlers lære» (ca. 30 år etter Johannes’ død) sier det slik: Hva dåpen angår, da skal dere døpe til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn i rennende vann. Hvis du ikke har rennende vann, da døp i varmt vann. Men har du ingen av delene, da øs tre ganger vann over hodet.

Joacim Jeremias har skrevet en bok som oversatt heter «barnedåp i de fire første århundrer». I boka presenterer han historisk materiale som relaterer seg til barnedåp i nevnte tidsrom. Boka er et funn for dem som interesserer seg for emnet. I første kapitlet gjør han oppmerksom på et viktig faktum. Nemlig at all dåp som nevnes i NT er misjonsdåp, og derfor er det naturlig at bare voksne nevnes eksplisitt. Indirekte kan barn være inkludert når det tales om husholdninger som ble døpt. (Apg 16,33; 1.Kor.1,16; Apg 16,15)

Hvorfor nevnes det så lite i Bibelen at jødiske barn ble omskåret på den åttende dag? Kan det være fordi en så selvfølgelig sak ikke behøver å nevnes? Kan det være slik at barnedåp ikke nevnes direkte i NT, fordi det var noe alle kjente til?

En kjent sak er at ved proselyttdåp ble barn døpt sammen med de voksne. De eldste rabbinske kilder tar det for gitt at barn – også små barn ble døpt. Språkbruk i forbindelse med proselyttdåp er mye lik språkbruk ved kristen dåp. Så det er mulig at proselyttdåpen ble et slags forbilde for den kristne dåpen.

Tilbake til det som ikke er synsing, men fakta. Som nevnt ble barnedåpen tatt for gitt i det 2. århundre, både i Egypt og i Østen. Aland mener altså at dette faktum (som han er enig i) er uttrykk for en utglidning og et avvik fra opprinnelig praksis, mens Jeremias mener det er fortsettelse av en praksis som skriver seg fra aposteltiden.

Når Olav Skeie avviser barnedåpen, avviser han synet til Luther, Wesley, Hans Nilsen Hauge, Rosenius, Carl Fredrik Wisløff, for å nevne noen. Pluss alle kirkefedrene som har skrevet om dåpen.

Jesu misjonsbefaling går ut på å gjøre alle folkeslag til disipler ved dåp og opplæring. Noen oversetter slik: Gå derfor ut og lær alle folkeslag og døp dem … Slik jeg oppfatter grunnteksten er dette ingen god oversettelse. Grunnteksten har verbet matheteuo. Disippel heter mathetes.

Ta imot lærdom heter manthano, undervise heter didasko. NT bruker disse ordene konsekvent, uten unntak. Ettersom matheteuo er i ordgruppe med mantano, blir det feil å oversette «gå ut og lær…», rett blir det å oversette «gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler».

Jesus gir ingen antydning om at bare voksne skal døpes. Et folkeslag omfatter alle aldersgrupper. Og ettersom Paulus i Kolosserbrevet kaller dåpen «en omskjærelse som ikke er gjort med hender», ser det ut til at Paulus bruker omskjærelsen som et forbilde for dåpen.

Mye mer kunne nevnes fra J. Jeremias’ bok. Som konklusjon vil jeg si det slik: Kanskje det ikke er så lurt å avvise barnedåpen, uten å sette seg grundig inn i tilgjengelig materiale. Håper at dette lille innlegget kan inspirere til fortsatt gransking av temaet.