Ikke la skolen være alene om å fortelle om Israel

Du må ikke overlate til norsk skole og norske medier alene å undervise dine barn og barnebarn om Israel og Midtøsten. De trenger et korrektiv og et supplement.

En stor andel norske tiendeklassinger får sin første kunnskap om Israel gjennom samfunnsfagboka Kosmos 10. Her er et eget kapittel om «krig og uro» i Midtøsten, men likevel dreier alt seg kun om konflikter der Israel er involvert. Etter Andre verdenskrig har det vært en lang rekke kriger i Midtøsten som hver for seg har kostet mange ganger flere mennesker livet enn alle kriger Israel har vært tvunget til å delta i til sammen.

I siste halvdel av tiendeklassingenes liv er for eksempel over 500.000 mennesker drept i «krig og uro» i Syria, men landet er ikke nevnt med et ord i boka. Denne ensidige vinklingen bidrar til å dyrke frem konspirasjonsløgnen som 21 prosent av alle nordmenn tror på – nemlig den om at «så lenge staten Israel finnes, kan det ikke bli fred».

Kosmos nevner ikke Hamas eller Islamsk Jihad med ett eneste ord, og heller ikke den islamistisk motiverte motstanden mot den jødiske staten generelt. Derfor nevner heller ikke Kosmos at Iran er Israels hovedfiende, og en viktig sponsor og alliert av palestinske terrororganisasjoner.

I boken Kosmos er ikke jødiske flyktninger fra arabiske land omtalt en eneste gang. På 1940-tallet var det nærmere en million jøder i den arabiske verden. Nå er det færre enn fem tusen igjen. Arabiske stater hadde ikke plass for sine jøder slik at de kunne få leve i fred, frihet og verdighet.

Israel har blitt en nødhavn for minst 600.000 jøder som ble jaget fra den arabiske verden. (De andre jødene som flyktet fra arabiske land slo seg i første rekke ned i Frankrike og andre vestlige land, de siste årene har flere av dem flyttet videre til Israel på grunn av økende forfølgelse også i disse landene.)

Det blir ikke bedre når elevene kommer opp på videregående skole. Der bruker mange andre- og tredjeklassinger historieboka Perspektiver. Heller ikke her er jødiske flyktninger fra arabiske land nevnt med et ord. Heller ikke her er noe om Irans fiendskap mot Israel.

Boken Perspektiver nevner ikke at palestinske myndigheter, støttet av alle de arabiske landene, «kategorisk og absolutt» avviser at Israel skal kunne forbli en jødisk stat. Dermed får aldri norske elever i videregående skole vite hva som er hovedhinderet for fred.

«Det var ikke gitt at sionistene ville ønske seg Palestina som hjemland», skriver Perspektiver. Dette er rent vrøvl. Nasser ønsket antakeligvis ikke krig, skriver Perspektiver om Seksdagerskrigen i 1967. Sannheten er at Nasser og Egypt startet den. Perspektiver fremstiller det som om Fatah aksepterer en fredsløsning med en arabisk og en jødisk stat. Dette er helt feil.

Perspektiver hevder den andre intifadaen ble ført an av «unge menn med løs tilknytning til islamistiske grupper». Sannheten var at Al-Aqsa Martyrbrigader og andre grupper spilte en dominerende rolle, og angrepene ble koordinert og ledet fra toppen av de ulike gruppene, inkludert de islamistiske.

Det har vært hundrevis, for ikke å si tusenvis, av massakrer i Midtøsten etter Første verdenskrig. Så vidt vi kan se er de eneste hendelsene som omtales i kapittelet som «massakre» en som jødiske styrker utførte (men hvor gjengivelsen i Perspektiver har mye feil og ensidighet), og en som israelske ledere kan kritiseres for ikke å ha forutsett eller forhindret fra å finne sted (men som falangister i Libanon utførte).

Feilene og vinklingene i skolebøkene føyer seg inn i et mønster. I en nylig publisert masteroppgave ble det påvist en konsekvent anti-vestlig holdning i norske lærebøker. I en rapport fra februar 2019 påviste MIFF at nyhetsbyrået NTB nevner Israel i saker om krigsforbrytelser 14 ganger oftere enn antallet ofre for statsbasert vold skulle tilsi.

Du må ikke overlate til norsk skole og norske medier alene å undervise dine barn og barnebarn om Israel og Midtøsten. De trenger et korrektiv og et supplement. De trenger MIFF. Det vi her har gjengitt av kritikk mot skolebøkene er bare en kortversjon av grundige analyser som også er sendt til forlagene med forventning om endring.