Ennå er det håp

Når vekkelsen uteblir, kan vi altså med sikkerhet si at det aldri er Gud det står på. Derimot kan det tenkes at det er deg og meg, vi som allerede har tatt imot Jesus og sagt ja til å følge ham, som sitter med nøkkelen til å forløse en ny vekkelse i landet vårt.

Da avisen Dagen nylig feiret sitt 100-årsjubileum, var jeg blant de heldige som fikk anledning til å være til stede. Det var mye å glede seg over denne festlige kvelden.

Det som imidlertid gledet meg aller mest var utdelingen av Dagens hederspris. Ragnhild Knudsen, enken etter presten Børre Knudsen, ble tildelt årets pris. Under stående applaus fra 150 festkledte gratulanter ruslet hun stille og beskjedent frem på podiet, sammen med sin datter Kjersti, for å motta prisen.

Kristne har ofte måttet betale en høy pris for å følge Jesus. Både i Bibelen og kirkehistorien kan vi lese om troshelter. Alle Jesu apostler, med unntak av Johannes, døde angivelig som martyrer. Nå til dags er det få eller ingen i vår del av verden som må dø på grunn av sin tro, men likevel finnes det troshelter blant oss. Børre Knudsen var en av dem. Det samme kan også sies om kvinnen som gjennom mange tunge år har stått trofast ved hans side i kampen for ufødte barns rett til å leve. Ragnhild Knudsen er en verdig mottaker av Dagens hederspris!

Dagen trykket i mai 2019 en fyldig artikkel om vekkelse i Norge gjennom tidene. I den forbindelse ble det bemerket at vi i vår tid opplever lite av dette. Torleiv Austad, professor emeritus ved Menighetsfakultetet, nevnte fire forhold som kan være til hinder for at vi får oppleve vekkelse: Et tørrlagt bønneliv, svekket bibelsk forkynnelse, redusert tillit til Den Hellige Ånd samt strid og krangel blant kristne.

Jeg tror professor Austad treffer spikeren på hodet. Vekkelse blant ikke-kristne har alltid begynt med en åndelig oppvåkning blant kristne. Jeg vet ikke hvordan en ny vekkelse i landet vårt vil arte seg. Jeg vet heller ikke om den noen gang vil komme.

Men én ting vet jeg: Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst. Når vekkelsen uteblir, kan vi altså med sikkerhet si at det aldri er Gud det står på. Derimot kan det tenkes at det er deg og meg, vi som allerede har tatt imot Jesus og sagt ja til å følge ham, som sitter med nøkkelen til å forløse en ny vekkelse i landet vårt.

Tør vi å be om at Herren vil reise opp nye troshelter, og kanskje til og med føye til en liten bønn om at vi selv vil være blant dem?

Hvis vårt felles mål som kristne var et aktivt bønneliv, sunn og god bibelsk forkynnelse, styrket tillit til Den Hellige Ånd og enhet blant oss som har sagt ja til å følge Jesus – da tror jeg vi kunne ha håp om å få se en ny vekkelse også i vårt eget land. Ennå er det håp!