Illustrasjonsfoto: Stian Lysbe
...
Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum
debatt
Motstand mot kvinnelige prester – en raritet?
Del
For meg ser det ut til at den største fristelsen i dag er å oppgi kampen for de bibelske formaningene.

Dagen omtaler 12.09 og 17.09 ei ny bok som gir en fortsatt bibelsk begrunnelse mot kvinnelig prestetjeneste.

Denne overbevisningen kan oppleves etter hvert som en «raritet», fordi det strider så totalt mot en rådende likestillingstanke som oppleves av mange som et absolutt gode i vårt samfunn. Mange samfunn og kulturer som behandler menn og kvinner forskjellig, er jo også langt borte fra kristen tenkning.

Men vi er fortsatt en del som mener Bibelen taler mot en kvinnelig prestetjeneste også i 2019. Og vi mener det kan forenes med at mann og kvinne er likeverdige. Eva skulle være Adams like (1.Mos 2,18) samtidig som det var Adam (og ikke Eva) som først ble stilt ansvarlig for fallet som skjedde i Edens hage.

Bibelens ord om at det ikke er forskjell på mann og kvinne (Gal 3,28 – om frelse og gudsforhold) står sammen med ord om ulike ansvarsområder i hjem og forsamling (Ef 5,23 mfl.).

Når en prest ordineres, ordineres denne til en hyrdefunksjon for den kristne menighet. Hyrden har et særlig ansvar for å vokte Guds forsamling (saueflokken) imot «villdyr» og sørge for at de får god og næringsrik «mat». Hyrdebegrepet omfatter den tjeneste som Bibelen har pålagt noen menn og ikke kvinnen, det vil si lærer, eldste og tilsynsmann (1.Tim 2,12, Apg. 20,28, 1. Tim 3,2).

Fra lavkirkelig hold mener vi samtidig at en tradisjonell presteforståelse kan virke innsnevrende i forhold til det mangfold av nådegaver og tjenester som vi møter i Det nye testamente. Mange av de bibelske gaver og tjenester blir i praksis samlet i bare en person. Vi tror den kristne forsamling trenger en bredere nådegaveforståelse! Vi er også skeptiske til om Bibelen lærer oss en entydig, kirkelig, hierarkisk struktur som vi møter i mange kirkesamfunn.

Bibelen taler om kvinner som både arbeider med opplæring (Apg. 18,26) og ikke minst profeterer det vil si taler til oppbyggelse, formaning og trøst (1. Kor 14,3). Vårt fokus må da være hvordan det kan holdes oppe en livsviktig kamp for å ta vare på bibelske formaninger til både kvinner og menn, samtidig som det gis rom for den bredde av gaver og tjenester for menn og kvinner som vi finner i Bibelen.

Det kan se ut som om dette er ekstra krevende i en lavkirkelig sammenheng, spesielt når organisasjoners oppbygging har sin egen historiske bakgrunn som en samtidig ønsker å fylle med bibelsk innhold. Det fører blant annet til en «skjønnsmessig vurdering» hvorvidt ulike stillinger og tjenester har en hyrdefunksjon eller ikke. Og dette kan igjen skape frustrasjon om mangel på konsekvens og forutsigbarhet.

For meg ser det ut til at den største fristelsen i dag er å oppgi kampen for de bibelske formaningene. En annen løsning er å holde fast i bibelske prinsipper om «tjenestedeling», men å la «vanskelige» tekster ligge i forkynnelse og undervisning.

Da er det bare et tidsspørsmål før en rådende tidsånd overtar tenkningen. Et tredje alternativ er å bygge en tydeligere kirkelig struktur hvor hyrdetjenesten er lettere definerbar. Jeg tenker at den beste veien er å fornye undervisningen om de bibelske tekster slik at det gis en trygg overbevisning innenfra både til menn og kvinners tjeneste.

Så trenger menigheter og kristne organisasjoner mye nåde og visdom til på en sunn måte å hjelpe frem både «mødre og fedre» i Kristi forsamling på jord.

thor fremmegård,fjellheim bibelskole,kvinnelige prester,presteyrket,tjenestedeling,prestetjeneste,kvinner,prest,prester,debatt