Kan vi avblåse samlivsdebatten?

Har ikke vi den samme retten til å fremsette våre tanker og ideer om hva vi tror er best for vår felles fremtid?

Det kan virke som om det ikke lenger er stuerent å snakket om konsekvensene av likekjønnet vigsel. Et eksempel er avisen Fædrelandsvennen som nylig skrev på lederplass at storsamfunnet på mange måter er ferdig med debatten om vigsel av lesbiske og homofile og at fortsatt debatt derfor ikke har annen hensikt enn å trygge den seier som er vunnet.

Men denne debatten dreier seg jo om mye mer enn likekjønnet vigsel, i alle fall hvis vi skal tro hjemmesiden til Fri - Foreningen for Kjønns- og seksualitetsmangfold.

Blant Fris kampsaker er at kjønn ikke bare skal defineres som mann og kvinne, men som et mangfold av kjønn. Vårt nåværende kjønnsbegrep er en sosial konstruksjon, sier Fri. Det må være opp til den enkelte å bestemme hvilket kjønn en opplever å ha, blant mange varianter. Hvordan vil det påvirke samfunnet om vi får et mangfold av kjønn?

Fri mener også at det er nærhet i relasjoner som må definere hva som er en familie, ikke genetikk, blodsbånd og kjønn. Familiebegrepet er ikke statisk, sier organisasjonen. Ifølge Oslo Pride 2018 kan familier bestå av mor, far og barn, men også av bonusforeldre, to fedre med barn, single i fellesskap, to kvinner med hund, transpersoner med barn, tre foreldre, felleshusholdninger, bonussøsken, flere voksne i en kjærlighetsrelasjon, eller venner som stiller opp.

Dette har den private interesseorganisasjonen Fri selvfølgelig full rett til å mene og gi offentlig uttrykk for. Men det må like fullt være lov for oss som er uenige i dette å delta i den videre debatten. For meg ser det ut til at begrunnelsen for den ovenfor nevnte ideologien er et ønske om grenseløs frihet for individet. Følger det ikke også ansvar og forpliktelse med medlemskap i et samfunn?

Fri er klar på at alle typer familier og relasjoner må kunne skaffe seg barn, om det er ønskelig. Et rimelig krav, når man først er lovlig gift. Men er de ulike, og kanskje stadig skiftende relasjonene ideelle for å ivareta barns behov? Man kan selvsagt peke på det opprinnelige stammesamfunnet, der gruppen var ansvarlig for oppfostringen av barna.

Men antropologien forteller oss at barnefostring ble tatt meget alvorlig og var belagt med strenge regler og normer, fordi stammens overlevelse avhang av en sterk neste generasjon. Er barnet i Fris familier sikret like trygge vilkår som stammesamfunnet kunne gi? Og er ikke vi, til tross for moderne teknologi, stadig like avhengig av en velfungerende neste generasjon?

Når et barn blir unnfanget og født, setter biologien klare begrensninger: aktørene er alltid én mann og én kvinne. Men moderne medisin gjør det nå mulig for både tradisjonelle par, likekjønnede par og enslige å få barn, gjennom både sæd- og eggdonasjon. Dette har skapt et barnemarked og en milliardindustri.

Cryos i Danmark er verdens største sædbank, der en kan velge mellom anonyme og ikke-anonyme donorer, alt etter egne preferanser. I artikkel 7 i FNs Barnekonvensjon slåes det fast at barnet, så langt det er mulig, har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

Hva med surrogati? Fri arbeider for legalisering av ikke-kommersiell surrogati. Jeg tror det vil være vanskelig å unngå at også dette blir et marked, der barn kan bestilles som en vare og fattige kvinner utnyttes.

Fri er opptatt av identitet og sier på sin hjemmeside:Identitet skapes i samspill med andre mennesker, grupper og samfunnet, og utvikles gjennom hele livet. Identitet utvikles når vi er komfortable med vår egen oppfatning av oss selv, og vi får anerkjennelse og bekreftelse fra omgivelsene på denne selvoppfatningen.

Men hvis et barn blir til ved at en kvinne donerer/selger et egg, og en mann sin sæd, og embryoet blir plassert i en innleid livmor, og barnet etter fødselen havner i en gruppe bestående av mer eller mindre permanente kjærlighetsrelasjoner, og barnet i tillegg har et mangfold av kjønn å velge mellom, blir barnets identifikasjon av seg selv ingen lett øvelse.

Min familie kommer fra Rogaland, og besto i tidligere generasjoner av håndverkere, sauebønder og sjøfolk. Min kone er fra Tennessee og kan tilbakeføre sin slekt blant annet til utvandrere av Fraser-klanen i Skottland, og til indianere fra Cherokee-stammen. Vi kjenner familie og slekt og er derfor trygge på hvem vi er og hvor vi kommer fra. Fris hovedsak er bekjempelse av diskriminering. Men er ikke frarøving av slekt egentlig organisert diskriminering?

Jeg har her gjort et lite forsøk på å liste opp en del problemområder og spørsmålstillinger som den nye kjønnsideologien reiser. Det moderne samfunnet med sin ytringsfrihet og trosfrihet, sikrer LHBTQ-gruppen retten til å arbeide for det den tror på, og til å sikre sine rettigheter.

Men det samfunnet denne gruppen jobber for, er et gedigent sosialt eksperiment, som ingen vet hvor ender, men som mange av oss tror vil føre galt avsted.

Har ikke vi den samme retten til å fremsette våre tanker og ideer om hva vi tror er best for vår felles fremtid? Det er gjennom åpen debatt, der de beste argumentene vinner, at vi i fellesskap kan bidra til å skape det gode samfunnet, ikke gjennom å si seg ferdig med en så viktig debatt som den vi her snakker om.