Presten fikk henne til å snu, nå omskjærer hun ikke datteren

I Etiopia har vårt samarbeid med religiøse ledere bidratt til at langt færre jenter utsettes for kjønnslemlestelse.

En av Kirkens Nødhjelps hjertesaker er kampen mot kjønnsbasert vold i alle former. Vi jobber for å bekjempe voldtekt i krig, vi bidrar til å hjelpe overlevere etter overgrep tilbake til livet og vi kjemper mot bruk av kjønnslemlestelse. Globalt rammes en av tre kvinner av kjønnsbasert vold, og det er en av hovedårsakene til kvinners død og helseskader.

Det er langt igjen før jenter kan vokse opp med samme rettigheter og like vilkår for et trygt og godt liv som gutter. Dette ser vi over alt hvor vi jobber. Jenter er mer sårbare for overgrep, de er ofre for barneekteskap og de er ofre for kjønnslemlestelse.

I flere land hvor Kirkens Nødhjelp jobber, er flertallet av jentene utsatt for kjønnslemlestelse: I Somalia er utbredelsen 98 prosent, i Mali 91 prosent og i Etiopia 74 prosent. Det store flertallet av den kvinnelige befolkningen lever med store fysiske og mentale skader som også bidrar til at jentene faller ut av skolen, til barneekteskap og til høy mødre- og barnedødelighet. De fleste jenter blir lemlestet når de er under 15 år, mange rett etter fødsel.

Når du leser dette, er jeg på jobb i Etiopia. Her ser vi tydelig hvordan det nytter å kjempe. Sammen med Redd Barna har Kirkens Nødhjelp hatt et program mot kjønnslemlestelse. Omfanget har gått ned med 31 prosent i prosjektområdene vi har jobbet i.

Mye av suksessen skyldes vårt tette samarbeid med religiøse ledere. De har stor betydning og innflytelse, og er navet i mange lokalsamfunn. Takket være dem kommer vi inn i miljøer som er lukket for andre.

En av disse etiopiske religiøse lederne er Feleke Tekile, som har vært prest i Ankober i 31 år. Han har ansvar for å følge opp 120 familier, og han besøker dem hver måned. Før kom han for å velsigne det nyfødte barnet etter sju dager. Nå har han flere ting han vil snakke med nybakte mødre om.

Fra å være en tradisjonell prest, snakker han nå om kvinnehelse, omskjæring, barneekteskap, prevensjon og velferd for jentebarn. Det hele startet for tre år siden, da Tekile ble med på et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp og den ortodokse kirken. Der fikk han opplæring i hvordan han skal snakke med unge mødre om omskjæring. Nå bruker han første mulighet han har til å snakke med mødre, besteforeldre og fedre om den skadelige skikken.

Før Tekile og de andre prestene fikk denne opplæringen, ble mange jenter giftet bort, bortført, voldtatt og både fysisk og psykisk skadet. En av dem som hadde tenkt til å omskjære datteren, var Sinke Gorfe, som en kollega fra Kirkens Nødhjelp møtte tidligere i år. Da presten forklarte henne hvor skadelig omskjæring var for barnet, bestemte moren seg for å ikke omskjære den lille jenta si.

Ingen religion støtter kjønnslemlestelse i sine skrifter. Snarere understreker både Koranen og Bibelen at alle mennesker er født frie i Guds bilde. Likevel lemlestes hundretusener hvert år. Skikken opprettholdes i stor grad av eldre kvinner og mødre som tror at dette må til for å bli en ærbar og gifteklar kvinne.

I patriarkalske samfunn er kvinner og barn underlagt menns kontroll på de fleste områder, også over kvinners seksualitet og fruktbarhet. Ulikheten mellom kjønnene må endres før retten til et liv uten vold for jenter og kvinner blir en realitet. Derfor er det spesielt viktig å mobilisere menn og religiøse ledere i arbeidet mot å få slutt på skikken.

Den 11. oktober, på den internasjonale jentedagen, vil Utenriksdepartementet lansere en strategi mot skadelige skikker som barneekteskap og omskjæring. Dette kan bli et viktig norsk bidrag i kampen mot volden, og vi ser frem til å se planene. Vårt samarbeid med religiøse ledere har skapt et fundament for å ta avstand fra omskjæring.

Sammen med dem kjemper vi en kamp på vegne av alle jenter som fødes inn i kulturer hvor disse urgamle skikkene holdes i hevd. Kampen er på langt nær over, men historiene fra Etiopia viser at det nytter. Vi gir oss ikke.