Krigsherrens grufulle gjerninger utelatt i leksikon

Store Norske Leksikon er i høy grad i tråd med rådende holdning med sine utelukkende positive historier. Men det holder ikke som mål for et leksikon.

Dagen har omtalt den viktige boken «Lurt av læreboken? Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene». Forfatter er Bjørn Are Davidsen sammen med Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro. De har påvist eksempler på direkte feil og en rekke unnlatelser. Verst er dett i lærebøker for grunnskolen.

Det er absolutt på sin plass at søkelyset rettes mot lærebøkene. Men det er samme grunn til å gjøre det mot leksika, særlig Store Norske Leksikon. Både på 80- og 90-tallet påpekte jeg i artikler fra Kristelig Pressekontor flere feil om kirke- og kristenliv. Fra redaktører i SNL fikk jeg takk, og jeg tror alt ble rettet opp og forbedret.

Søren Jaabæk utga to bøker kalt «Kongers og Kejseres Levevis», 1882–86. Der skrev han blant annet om den muslimske krigsherren Timur Lenk (Tamerlan). Det var heller grusomme opplysninger, og jeg måtte sjekke hva andre skriver om ham.

Timur Lenk var født i 1336 og døde i 1405. Han kalte seg «Østens og Vesten herre, den stedse oppreiste, alltid kampberedte». Persia fikk føle hans makt. I byen Urmus tvang han til seg 600.000 gullstykker.

For å straffe byen Sebsevar, som gjorde opprør, ble 2.000 innbyggere lagt levende i lag på lag. Sammen med stein og kalk var de bygningsmateriale for å reise et tårn (Kilde Weber: Weltgeschicte, VIII, side 643, ifølge Jaabæk). Hvert land som gjorde motstand, ble ødelagt. I Ispakan (Isfahan) i Persia ble alle innbyggerne unntatt prestene drept. Hæren ble pålagt å skaffe 90.000 panneskaller fra mennesker (kilde P. A. Munch).

I Georgia beholdt fyrsten sitt rike ved å frasi seg sin kristne tro. I år 1398 inntok Timur Lenk byen Dehli i India og røvet masse kostbare skatter. Han tok til fange så mange treller at hver av hans soldater fikk minst 20, noen 150. Men da dette ble besværlig for hæren, beordret han – med trussel om dødsstraff – at hver skulle myrde sine treller.

I løpet av én time ble 100.000 uskyldige ofre drept. Byen Sivas i Lilleasia ble inntatt, muhammedanerne (muslimene) unnslapp, men de kristne ble drept, deriblant 4.000 riddere. Han lot binde hodet mellom føttene og kastet dem deretter ti og ti ned i store graver der de døde.

Damaskus ble brent, og han røvet med seg 100.000 gullstykker. Han inntok byen Smyrna og lot bygge en pyramide av panneskaller og stein. Også Bagdad ble tatt, 90.000 hoder ble brukt i et tårn som et seiersmerke. Timur prøvde også å innta Kina. Men da sa Livets herre «det er nok», ifølge Jaabæk. Er det sant, det Jaabæk her skriver om den muslimske krigsherren Timur Link med P. A. Munch og Websters verdenshistorie som kilder?

På Wikipedia finner vi blant annet dette: Den franske historikeren René Grousset har skrevet at Timur Lenk kombinerte tyrkisk-mongolsk erobringslyst med islamsk fanatisme. Store og blomstrende byer som Isfahan, Delhi, Bagdad og Damaskus ble ødelagt. Timur Lenk er en av historiens største erobrere.

Nettutgaven til leksikonet Encyclopedia Britannica skriver at armeen til sultanen av Dehli ble lett ødelagt i desember 1394. Før slaget om Delhi lot Timur henrette mer enn 50.000 fanger. Og nesten alle byens innbyggere ble drept eller tatt til fange og deportert.

Tidsskriftet History Today avslutter en artikkel slik: Timur, en av historiens mest brutale nedslaktere. Biografen Justin Marozzi skriver at millioner av mennesker ble slaktet ned, begravd i live, sementert inn i vegger, massakrert på slagmarken, delt i to ved hoftene, trampet i hjel av hester, fikk hodet kappet av, hengt. Tusenvis av kvinner ble tatt med som slaver.

I Bagdad ble hodet kappet av på 90.000 innbyggere. I Silvas i Tyrkia lovte han det ikke skulle bli blodsutgytelse hvis byen overga seg. Dermed begravde han 3.000 fanger levende, det vil si ingen blodsutgytelse. Han var muslim og rettferdiggjorde sine kamper mot kristne og hinduer ved at han skulle spre den sanne tro. At han erobret muslimer begrunnet han med at de var «dårlige» muslimer.

Jeg har tatt med så mye og må vel da kunne konkludere med at det Jaabæk skriver om grufulle hendelser ut fra de historiebøker han hadde, i det store og hele er til å stole på. Hva skriver så Store Norske Leksikon?

De har på nettet en versjon som ikke forteller noe om drap og halshogging av fanger som den muslimske hærføreren utførte. Men det står han underkuet de fleste vest- og sentralasiatiske land mellom Mongolia og Middelhavet. Så blir hans kulturelle storverk fremhevet, nesten som en motvekt.

«Timur Lenk blir i historia gjerne omtalt som ein brutal tyrann, men både han og etterkommarane hans, timuridane, utførte kulturelle storverk og fremja handel og vitskap. Særleg berømt er den timuridiske kunsten. Timur Lenk gjorde hovudstaden Samarkand til ein av dei vakraste byane i Asia.»

Jovisst ble det reist flott kulturbygg. Men det hadde opplagt vært riktig å ta med at i noen av disse utgjorde mennesker en del av byggverket, ble sementert inn i bygningen, kanskje til og med levende da de ble lagt der. Noen setninger til kunne ha fått fram denne mørke siden av livet hans. Men det er utelatt. Manglene i omtalen taler for seg selv.

Trøsten i dag er at vi på nettet lett kan finne informasjon som gir et dekkende bilde av krigsherren Timur Lenk. Jeg hadde kontakt med redaktør Ida Scott i Store Norske Leksikon, som forsvarer teksten.

Men det er ikke bare muslimen Timur som får nærmet rosende omtale. Det samme gjelder i enda større grad islams grunnlegger Muhammed. Der finner vi ord som «inspirert forkynner og en stor politiker og hærfører». Det står at han «etter et oppgjør med de jødiske stammene i Medina fikk en rekke beduin-stammer. Etter slaget ved Badr i 624 vokste profetens ry …»

Det står ikke et ord om de 800 jødene i Medina som våren 627 under oppsyn av Muhammed ble halshogd. Men i anmeldelsen av Halvor Tjønns bok om Muhammed, skriver Arne Dvergsdal om det i Dagbladet. Avisen tør.

Videre står det at etter nedslaktingen valgte Muhammed den vakre jødinnen Rayhana som sin andel av byttet og innlemmet henne i haremet som konkubine. Dagbladet nevner også ekteskapet med 9-årige Aisha.

Store Norske Leksikon er i høy grad i tråd med rådende holdning med sine utelukkende positive historier. Men det holder ikke som mål for et leksikon.