Hvorfor er evangeliske kristne så klimatrege?

Mens Amazonas brenner, tundraen smelter og den globale oppvarmingens globale konsekvenser stadig blir sterkere, så sitter mange evangeliske kristne stille i kirkebenkene sine.

I Dagen 2. september kan forsiden fortelle oss atevangeliske kristne i Brasil tror det er kommunister som står bak miljøbevegelsen. Reportasjen forteller om klimatause evangeliske kristne som heller inngår allianser med rike verdikonservative jordeiere enn å bidra i kampen for regnskogen.

En undersøkelse av anerkjente Pew Research Senter fra 2014 finner at troen på menneskeskapt global oppvarming ligger på 50 prosent blant amerikanere generelt, men bare på 28 prosent blant hvite, evangeliske kristne.

Bildet er nok ganske annerledes blant evangeliske kristne i Norge, men også her finner vi senest i siste utgave av Korsets Seier en kommentarartikkel som målbærer skepsis mot menneskeskapte klimaendringer. Det samme kan vi finne i Dagens debattspalter. Etter at Laget før sommeren gikk ut og sa at kampen mot global oppvarming er en måte å følge Jesus i 2019, har vi mottatt mest positive, men også noen negative reaksjoner.

Til tross for en overveldende enighet blant forskerne (ca 97 prosent ifølge flere metastudier) om menneskeskapte årsaker til global oppvarming og dens katastrofale konsekvenser, så sitter det altså langt inne i en del evangeliske kretser å anerkjenne dette, og for enda flere å gjøre noe med det. Hvorfor er det slik? Jeg skal peke på noen mulige årsaker og kort kommentere disse:

1. Liberale miljøforkjempere

Dette med kommunisme høres merkelig ut i norske øyne, men er slettes ikke en uvanlig argumentasjon både i USA og Brasil. Mer vanlig er det nok at miljøbevegelsene blir sett i sammenheng med krefter som drar samfunnet i liberal retning på mange områder. Det kan være i synet på kjønnsideologi, aktiv dødshjelp, innvandring, arbeidsvilkår og så videre. Miljøkamp anses som en del av en liberal pakke man i utgangspunktet er skeptisk til. I en sterkt polarisert amerikansk virkelighet er dette mulig å skjønne, men det burde være mulig å fronte klimasaken som en viktig sak i seg selv, uten all mulig annen ideologisk bagasje.

2. Jesus kommer snart

«Siden Gud likevel skal lage en ny himmel og en ny jord så er det ikke mye vits i å engasjere seg i klimakampen.» Heldigvis skal Gud nyskape både jord og himmel, men vi bommer veldig hvis det kristne håpet gjør oss passive til hvordan vi forvalter verden rundt oss. Cape Town-erklæringen vektlegger at vi er gitt ett forvalteransvar over en jord som grunnleggende sett er Guds. «Vi kan derfor ikke elske Gud og samtidig misbruke det som hører Kristus til», slik det sies om jorden i erklæringens del sju. Bare Gud vet når han vil nyskape himmelen og jorden. Frem til da er vårt bibelske mandat å plante et epletre i hagen uansett om vi vet at Herren kommer i morgen, slik Luther angivelig (men mest sannsynlig ikke) sa.

3. Det viktigste er å fokusere på evangeliet

Det er det jo absolutt, men i denne sammenhengen blir engasjement for klima satt opp mot det å fokusere på evangeliet. Det er en lang og god tradisjon i kristen tro for å engasjere seg i samfunnet, med John Newtons kamp mot slaveriet og Martin Luther Kings kamp for borgerrettigheter som lysende forbilder. Eksemplene fra dem er viktige fordi de kjempet med Bibelen i hånd og dermed forsterket evangeliets kraft og troverdighet for millioner av mennesker både i sin tid og senere. I vår tid er det klimasaken som engasjerer millioner av mennesker til kamp for en bedre verden. Hvordan kan vi som tror på en god og rettferdig Gud la denne kampen gå oss forbi?

4. Grader av vitenskapelige forklaringer

Det finnes ganske sterke bevegelser som griper fatt i de få (ca 3 prosent) vitenskapelige stemmene som betviler menneskets påvirkning på global oppvarming. Noe av dette er oppriktig vitenskapelig arbeid, mens annet har sterke konspiratoriske innslag, spesielt mot FNs klimapanel. Det forsøkes ofte å skape et inntrykk av at forskerne er så uenige at det er vanskelig for vanlige folk å gjøre seg opp en mening. Det er selvsagt slik at forskere er uenige om tolkingen av ulike data, men det er en sterk vitenskapelig konsensus om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte og at det kreves radikale tiltak for å snu utviklingen, ikke minst blant det nevnte klimapanelet.

På tross av evangelisk skepsis er det likevel i ferd med å skje noe. Flere evangeliske organisasjoner involverer seg i «Creation Care» verden over. Både Lausannebevegelsen og Verdens evangeliske allianse setter nå dette på dagsorden. Slår vi sammen evangeliske og pentekostale kristne, så finner vi den religiøse gruppen som hatt sterkest vekst de siste hundre årene og som utgjør opp mot en milliard mennesker. Det blir vanskelig å stoppe global oppvarming uten disse på laget. I mellomtiden skal jeg hjem og plante et epletre.

Bård Rebbestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget