Johnny fra Stovner

Denne karen av folket skjønner seg på Vestens grunnverdier og har respekt for forskjellighet og forskjellige opplevelser av intimgrenser og hva som er tegn på respekt og ærbødighet.

Da jeg var åtte år gammel, var jeg passasjer ombord i den ærverdige MS Stavangerfjord som seilet inn i amerikanske farvann. Vi hadde vært på besøk i «gamlelandet» Norge og var på vei hjem til Canada.

Jeg kan fortsatt huske synet av «Frihetsgudinnen» eller «Statue of Liberty», der hun sto så høyreist mens vi gled forbi. Jeg husker følelsen, selv om jeg ikke kunne beskrive den eller visste hva den statuen representerte. I dag vet jeg at den er et av de mest sentrale ikonene for Vestens grunnverdier.

På pidestallen erdet montert en bronsetavle med disse ordene, her oversatt til norsk: «Behold deres pomp og prakt, dere eldgamle land!» roper hun med tause lepper. «Gi meg deres trette, deres fattige, Deres sammenkrøpne masser som lengter etter å puste fritt, de elendige fra dine myldrende kyster. Send disse, de hjemløse, de som kastes om kull i stormen på havet, til meg – Jeg løfter min lampe ved siden av den gylne porten!»

Frihetsgudinnen, symbolet på frihet og demokrati, håp og folkedugnad, står med hevet lampe for å vise til de bortkomne som søker ly og trygghet og nye muligheter.

Som om det var en profeti om dager som skulle komme, om tiden vi lever i. Vestens demokrati og frihet på så mange plan, bærer et håp for de håpløse. En fremtid for de fremtidsløse. De hører ropet, «Kom til oss. Her kan du bo trygt. Her kan du følge drømmene dine. Her kan du skape noe du kan kalle ditt eget.» Og så kommer de. Blant annet med sine forskjellige måter å hilse på.

I dag kommer fortsatt «the wretched refuse of teeming shores» – de hjemløse, «elendige, kastet om kull i stormer på havet». Noen av dem kommer også til oss her i nord, smiler varmt, legger hånden over hjertet og bukker i ærbødighet og respekt.

Men da skvetter vi til og spør hvor det blir av hånden. Kronprinsen møtte opp i Al Noor-moskeen for å vise respekt etter voldshandlingen der mange flere kunne ha blitt drept. Han møtte dem for å vise støtte i en vanskelig situasjon der de er hetset og truet på livet.

Idet han begynte å strekke ut den ene hånden, ble han møtt av en ung kvinnes forskjellighet. Av hennes egne intimgrenser som hun håpet han ville ta imot. Det gjorde han i en brøkdel av et sekund, fordi han har mellommenneskelig teft og godt utviklede sosiale antenner.

Han hilste tilbake med hånden over hjertet og et bukk. Medier ropte «frys filmen», spolte tilbake og klarte å fange opp én ramme som viste hånden på vei ut. Knapt merkbart på selve filmen. Bildeteksten var at denne kvinnen lot selveste Kronprinsen «stå med hånden hengende i løse luften…»

Et mediehelvete brøt løs. 10 år gamle Amaya Qureshi, datter av Ap-politiker i Oslo, var en av de mange som var rammet av ord. Blant annet av hatord i Facebook-tråder som var delt om og om igjen, og som havnet også i hennes Feed. Hun blir skremt av måten hennes families tro og identitet blir fremstilt, og av hatefulle ord rettet mot «sånne som henne».

Al Noor-moskeen sendte en beklagelse til Slottet for måten Kronprinsen var blitt behandlet på. Jeg håpet så inderlig at slottet ville uttale seg offentlig om at det ikke var noe å beklage, at han ikke følte seg dårlig behandlet.

Men dagen etter svarte han selv, da han møtte opp i enda et arrangement der han skulle ønskes velkommen av muslimer. Han strakte hånden sin ut mot den ene mannen som sto der, allerede flere skritt før han nådde frem til ham. Og da han tok et skritt til siden mot kvinnen, ventet han i en brøkdel av et sekund for å sanse den sosiale situasjonen. Teft og respekt for forskjelligheter.

Denne karen av folket skjønner seg på Vestens grunnverdier og har respekt for forskjellighet og forskjellige opplevelser av intimgrenser og hva som er tegn på respekt og ærbødighet. Han er en god representant for norsk raushet og godhet.

Selv om det var veldig viktig for Begard Reza at Kronprinsen ble titulert som seg hør og bør etter kongelig etikette, og hadde øvd på forhånd, slet hun med å få tungen riktig plassert i munnen da hun skulle si «Deres kongelige høyhet». Ikke noe å bry deg om, Begard! Han er alles «Johnny fra Stovner» *.

*Under et besøk i Kragerø med noen venner noen dager før 18-årsdagen sin, ble Kronprinsen gjenkjent og før de kunne fullføre om ikke han var kronprins Haakon, presenterte han seg kjapt som «Johnny fra Stovner».