Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Når synd ikke lenger er synd

Vi har blitt desperat etter å skape oss en gud som passer inn i vårt livsmønster uten at der blir noe kors å ta opp i hverdagen.

Synd omtales i Bibelen både i GT og NT. Synd var grunnen til at Jesus måtte komme og åpne opp igjen muligheten for mennesker å finne fred med Gud. Synd beskrives som noe som skiller oss fra Gud.

Ikke fordi Gud vil det slik, men fordi lys og mørke ikke trives i fellesskapet med hverandre. Jesus omtaler derimot at vi er lys i mørke, men da er det snakk om at når vi forblir det lyset vi er bedt om å gjøre kan vi ha en positiv påvirkning på våre omgivelser der vi ferdes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Når lyses gjemmes eller saltet vannes ut, derimot, som og Bibelen taler om, har det ingen nytteverdi. Det har mistet sin hensikt og bommet på målet. Synd defineres ofte som akkurat det. Å bomme på målet. Selv etter korset ser vi jo at NT er full av formaninger om vårt liv i verden som eksempler for Han. Vi kan gjerne si at vi er det evangelium alle leser, kjent og lest av alle.

Når vi i vår iver etter å kommunisere med samfunnet og dagens mennesker eller tekkes kirkepolitisk korrekthet, unnlater vi ofte å snakke om synd. Det lengste vi strekker oss er å si at den enkelte må lytte til sin samvittighet og følge sitt hjerte.

Det er viktig å påpeke at Ånden aldri taler på tvers av Skriften. Følelsene mine og mitt kjøds begjær kan skrike høgt, men det betyr ikke at det er velbehagelig for Gud. Det som drar meg bort fra Guds nærhet og ikke samstemmer med Skriften er synd. Jesus formante sine disipler. Paulus formante kirkene og ledere. Hvor har formaningen blitt av idag?

Alt for mye fokus på synd, tenker du. Vel, jeg vet at nøkkelen til et hellig liv ligger i åpenbaringen av rettferdiggjørelsen og at forvandlingen starter på innsiden. Likevel må vi være tydelig som ledere og våge å lede og våge å tale og våge å bli upopulær.

Når jeg hører uttalelser i dag om at den nye ekteskapsreformen ikke er kirkesplittende, så grøsser jeg nesten. Når vi avviker så fundamentalt fra Bibelens fundament på dette området må vi vel kunne si at vi bommer på målet. Det er ikke yttertier en gang. Det er skivebom.

Det er på tide å våge å kalle en spade for en spade. Vi har blitt desperat etter å skape oss en gud som passer inn i vårt livsmønster uten at der blir noe kors å ta opp i hverdagen. Hele Bibelen, derimot, sier det motsatte. Vi skal formes i Hans bilde og bli mer lik Ham. Så når blåkopiarket legges oppå, håper jeg at Gud ligger nederst og ikke denne verdens gud.