Menighetens ansvar i politikken

Hører politikk og menighet sammen? Har kristne ansvar i politikken? på hvilke områder bør vi la vår røst høre?

Et stadig tilbakevendende tema er om politikk og menighet hører sammen. Generelt vil jeg si at det er et klart skille mellom politikk og menighet. I politikken kan alle delta. Politikk er ikke menighetsstyrt, og skal heller ikke være det. Det er masse tema i politikken som menigheten aldri bør blande seg inn i.

Det er for eksempel hvor nye veier skal gå, byutvikling og mye annet. Så er det de områder som er kjernesaker for kristne. Abort, ekteskap og Israel for å nevne noen. Sosiale omsorg for eldre, rusavhengige og kristne privatskoler er også områder der det er naturlig at kristne deltar og påvirker sakens gang.

Abort, ekteskap og Israel er ikke bare politikk. Dette er områder som har stor bibelsk betydning og hører til selve fundamentet i troen. På disse områdene har enhver kristen også ansvar ut fra sin samvittighet. Skal man følge Bibelen eller skal man følge den tidsånd som til enhver tid er gjeldende i samfunnet? Skal man følge sin samvittighet i forhold til Ordet, eller skal man gå på kompromiss for å finne løsninger alle kan være «fornøyd» med?

Man kan kompromisse i mange saker. Finne felles løsninger som er gode for alle. Det er vanlig politisk arbeid. Når det gjelder saker som er grunnleggende bibelske saker, stiller det seg imidlertid annerledes. For eksempel kompromiss i abort er i direkte konflikt med med Salme 139:16 «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.»

Kristne verdier er i dag blandet med følelser og humanisme. Humanismen og følelsene setter mennesket i sentrum. Kristne verdier er mye mer enn følelser og humanisme. Jesus sier om seg selv at Han er Veien, Sannheten og Livet. Når vi bygger livet på Bibelens undervisning, bygges livet på sannheter og ikke på følelser og misforstått humanisme.

Skillet mellom politikk og menighet har vært for stort i Norge. Menigheten har i grunnleggende sannheter sviktet. Menigheten har ikke vært den profetiske røsten i nasjonen som vi er kalt til. Pastorer og forkynnere har ikke latt sin røst høre i for eksempel ekteskapsloven. Vårt klare ansvar er å opplyse om hva Bibelens sier i dette tema. I stedet har vi fått likekjønnet ekteskap og fritt leide for foreningen Fri inn i skoler og barnehager.

Det er på tide at vi som kristne lar oss høre. Jesus sier: Matt 10:27 «Det jeg sier dere i mørket, tal det i lyset! Det som dere får hvisket i øret, forkynn det fra hustakene!»

Vi kristne kan være med på å snu den negative utvikling som har vært de senere år. Vårt mål er at Guds vilje skal bli kjent i Norge. At homofiliundervisning ikke hører hjemme i barnehager og barneskoler. At kristne friskoler ikke skal tvinges til å undervise ting som er klart mot Bibelen. At samfunnet har respekt for religion og ytringsfridom også når det gjelder kristne.

Religionsfrihet betyr at kristne har rett til å ha Bibelens grunnsyn som sin grunnvoll i sine liv. Dette er i dag under angrep, og det er krefter som vil stille de kristnes stemme. Vi vil ikke tie, men være klar i vår forkynnelse slik at folk forstår hva som er Guds vilje og samfunnet få tilbake respekten for Gud.