Ledere som mister troen
Ledere (og alle andre) trenger å kjenne og erfare Guds nåde. Igjen og igjen.
Dagen skriver på lederplass 5. september om kristne ledere som forlater troen.
Sørgelig og tankevekkende når det skjer, og spørsmålene kan bli mange. «Er presset for stort?» «Ble tjenesten og arbeidet for omfattende?» «Mangel på oppfølging og veiledning?» «Prestasjonspress?» Og slik kan vi fortsette - lenge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På slutten av sitt liv skriver Paulus til unge Timoteus. Paulus vet at hans tid nærmer seg. Livet har bydd på overraskelser, prøvelser, gleder og utfordringer. Det nærmer seg en slutt, og Paulus skriver blant annet; «Jeg har fullført løpet, bevart troen».
Paulus, den store evangelist og misjonær. Mannen som mer enn noen annen har satt fart på den kristne kirke. Han som har skrevet det som senere skal bli nesten halve det nye testamentet - Paulus, som egentlig kunne skrevet; «fullført løpet, plantet menigheter...» «fullført løpet, reist på misjonsreiser til mye av den kjente verden... «fullført løpet, talt til keiser og konge...»
Paulus skriver ikke noe av dette. For Paulus er det enkelt; «Fullført løpet, bevart troen». På slutten av sitt liv trekker han frem en ting. Troen er bevart. Han er klar for himmelen og kransen som venter. Hva forteller dette oss?
Jo, for Paulus, som for alle oss andre - har det vært en kamp. Det har vært tvil. Troen på Jesus har blitt utfordret. På slutten av livet er han takknemlig for en ting. At troen er bevart. For det er tydeligvis ikke en selvfølge.
Troen utfordres i sekulære Norge. Troen trenger røtter, dype røtter. Dype røtter som må få plass til å gro. Gro og utvikle seg i sunne fellesskap. Sunne fellesskap hvor det er lov å tvile. Lov å stille spørsmål. Lov til å utvikle en sunn og slitesterk tro. Sunne fellesskap hvor vi løfter hverandre. Ser hverandre. Heier på hverandre. Sunne fellesskap hvor vi kan komme som vi er, senke skuldrene.
Nåde, at alt er gratis - det passer liksom ikke inn i vår prestasjonsjagende kultur. Kulturen vår sier at vi skal fortjene det. Samfunnet forteller oss det, og vi tar det med oss inn i menighet og kristenliv også. Vi skal måles på prestasjon. Prestasjonsjag begynner tidlig, og det fortsetter liksom gjennom hele livet.
Det er mye bra med prestasjon. Det strekker oss. Men prestasjonen trenger noe som balanserer.
Prestasjonskulturen trenger en motvekt. Prestasjonskulturen trenger nåde. Sekulære Norge trenger gode formidlere av Guds nåde. Sekulære Norge trenger sunne fellesskap, preget av Guds nåde! Ledere (og alle andre) trenger å kjenne og erfare Guds nåde. Igjen og igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nådebudskapet er det sentrale i Paulus forkynnelse. Nåden holdt, og nåden gjorde at Paulus kunne skrive på slutten; «Fullført løpet, bevart troen». La oss derfor hvile i nåden, og la oss være gode formidlere av Guds nåde!
