GUDSTRO: Hvorfor skal elever b
...
GUDSTRO: Hvorfor skal elever bry seg om religion eller gudstro hvis dette har virket så negativt som en del lærebøker påstår? spør Bjørn Are Davidsen. 
 Foto: Thomas Brun, NTB Scanpix
debatt
Skolen er mer enn religionspensumet
Del
Det er fort gjort å hoppe til konklusjoner når man snakker om skolen og kristen tro. Noen ganger som forsnakkelse, andre ganger i god eller i hvert fall sterk tro. Mye handler om tunnelsyn.

En ellers god leder i Vårt Land i forrige uke åpnet med at «Religionspensum i norske skoler overdriver kristendommens negative innflytelse gjennom historien, skal vi tro Bjørn Are Davidsen og hans seneste utgivelse Lurt av læreboken? ».

Det er bare én hake ved dette: Jeg har ikke skrevet om religionspensumet, men om læremidler . Og ikke først og fremst i religion.

På Facebook kom enda mer forhastede slutninger. Én trodde tydeligvis at boken støttet at vi måtte få «den gamle gode bibelhistoria og katekismen inn i skolen igjen». En annen spurte rett ut: «Hvorfor kan man da ikke istedenfor bruke den boka som er riktig!?». Hvilken er så det? Svaret lot ikke vente på seg: «Nemlig Bibelen!»

Dermed var det bare å si sterkt og klart fra om at jeg ikke har skrevet «et innlegg i KRLE-debatten eller en klage på for lite Bibel eller annet». Tvert imot påviser den svært mange feil og underlige fremstillinger i blant annet «geografibøker, historie og samfunnsfag».

Jeg tenker noen ganger at kristne øver seg på feil idrett. Man blir ikke bedre i fotball av bare å trene innkast. Skal jeg vinne i kombinert, må jeg trene mer enn langrenn. Hva elevene lærer om kristendom handler om mer enn KRLE.

Mange kristne har en blindsone, fra politikere, til foreldre og forskere. Fokus er så ofte på KRLE, religion og etikk, at man overser hva som sies i andre fag. Radaren er stilt inn på et smalt spekter. Tunnelsynet er påtagelig.

Man overvåker KRLE, religion og etikk. Man reagerer på endringer og sjekker mål, fra navnet til hvor mange prosent av tiden som brukes på kristendom. Mens drøye påstander om kristne og kristen tro i historie- og samfunnsfaget, geografi eller norsk, går under radaren.

Ja, det finnes utvilsomt utfordringer i religion- og etikkfaget. Det er viktig at kristne høyskoler forsker på KRLE og religion. Det er behov for kvalifiserte høringsuttalelser. Vi trenger gode kronikker. Og å utvikle lokale læreplaner.

Men hvor mange forskerstillinger er det på geografi? På vanlig historie? På samfunnsfaget? På norsk litteraturhistorie? På myter om kristen tro og historie?

Det er ikke sikkert kristne høyskoler skal opprette så mange slike stillinger. Men man bør vie flere fag oppmerksomhet. Man bør spørre om hvordan undervisningen i kristen tro fremstilles på tvers av fagene.

Selv god og nøytral KRLE-undervisning, kan undermineres av et tendensiøst historiefag. Hvorfor skal elever bry seg om religion eller gudstro hvis dette har virket så negativt som en del lærebøker påstår?

For feilene er ikke trivielle. De er store og åpenbare. De har en klar tendens. Med kristningen kom et negativt syn på livet. Det ble ikke bedre av at man ble redd for å dø. I middelalderen fryktet kirken kunnskap og påstod at jorden var flat. Hadde noen spørsmål om natur eller astronomi, henviste kirken til Guds vilje – eller liturgien.

Hva som ligger bak slike påstander i læremidlene er vanskelig å vite - noen ganger lurer jeg på om det er frykt for kunnskap.

Det etterlatte inntrykket av flere lærebøker er at kristen gudstro i hovedsak virker negativt. Gode samfunn skapes best uten Gud. Fordi mennesket og ikke Gud kom i sentrum, fikk vi renessansen. Takket være at det ikke lenger var troen, men fornuften som fikk bestemme, kom opplysningstiden. Middelalderfilosofen Thomas Aquinas’ fokus på naturretten var en viktig begivenhet i … Human-Etisk Forbunds historie.

I norske læremidler behandles ikke kristen tro mer positivt enn andre livssyn. Tvert imot får den en negativ særbehandling. Til tider tabloid. Og i stor grad basert på feil.

Elever kan vanskelig unngå å få skurkebilder. På den ene siden kirken, de kristne som motarbeidet fornuft og fremskritt og tvang frem sin tro ved vold og våpen, korstog og hekseprosesser. På den andre siden helter og ofre. Tross hard motstand fra kirken vant idealene fra antikken, renessansen og opplysningstiden. Vi fikk vitenskap og humanisme.

Det betyr ikke at pendelen skal ut i motsatt retning. Overdrevent negative perspektiver rettes ikke opp av overdrevent positive. Men hvordan kan vi vite hva som er overdrevent eller feil?

Her har kristne høyskoler en oppgave. Ikke som apologeter for kristen tro, men for allmenne, forskningsbaserte analyser. Som forbilder i konstruktiv, kritisk tenkning og kildefunderte fremstillinger.

Som kan rekke opp hånden når lærere eller læremidler har grove feil eller tendensiøse fremstillinger. Som kan veilede, enten det er lærere, de som skriver ledere eller leserbrev, kommenterer på facebook eller i familieselskaper.

Som forstår at skolen er mer enn religionspensumet.

debatt,bjørn are davidsen,religion,skaperkraft,skole,utdanning,undervisning,lærebøker