ISRAEL: «Intet parti, heller i
...
ISRAEL: «Intet parti, heller ikke «United Right» med Ayelet Shaked i spissen, har hittil våget offentlig å si de forløsende ord: «Judea og Samaria tilhører i sin helhet Israel.» Jeg tror det er et tidsspørsmål når det vil skje. For det står i Skriften», skriver Roald Øye. Foto: Adobe Stock
De bibelske landområdene tilhører jødene
Del
«Flukten fra nazistene – til Israel gjennom Norge og Sverige», av John Solsvik, utgitt på Hermon forlag i 2014, er fremdeles aktuell i dagens politiske situasjon i Midtøsten.

Politikken som han foreslo anvendt mot den palestinske terroren, blir i dag støttet av en historiker ved Bar-Ilan University» i Israel. Se nedenunder!

Jakov Adler har opplevd tre totalitære ismer, nazismen, kommunismen og islam. Han kjenner godt til hva islam representerer, og som militærlege har han stilt en diagnose på «sykdommen» som herjer i Midtøsten. Seks år gammel flyktet Jakov i 1939 sammen med sin jødiske familie fra Tsjekkoslovakia, som var truet av Nazi-Tyskland, til det frie Norge der faren som var lege fikk stilling i Finnmark.

I april 1940, sto, som kjent, tyske tropper på norsk jord, og den lille familien var igjen truet. I fire år jobbet han inkognito ved barne- og eldrehjem i Finnmark. De greide lenge å holde sin jødiske identitet skjult, men i et forrykende uvær vinteren 1944/1945 måtte de til slutt flykte til fots over grensen til Sverige. Etter tyskernes kapitulasjon i mai 1945 dro familien Adler tilbake til sitt hjem i Tsjekkoslovakia.

Da kommunistene tok makten i landet i 1948, nektet Jakov å lyde de nye, totalitære makthaverne. Nok en gang måtte han flykte, og i 1949 gikk han i land i Haifa for å slå seg ned i jødenes «nye» hjemland. Der tok han medisinsk utdannelse. Han glemte aldri sin norske oppvekst, heller ikke da han steg til topps i det medisinske korps i IDF og FN. Etter mange års tjeneste i IDF fikk Jakov Adler det medisinske tilsyn med FNs fredsbevarende styrker i Afrika, Asia, Mellom-Amerika og i landene på Balkan. Med en strålende samfunnsmessig karriere bak seg besøkte han som pensjonist Norge i 2013, der han fikk bred og positiv omtale i Dagen.

Samfunnsengasjert som Jakov Adler var, fikk han klare meninger om Israel og landets vanskelige forhold til palestinerne. Boken gir spennende innspill om dette temaet. Gjennom Jakov Adlers personlige erfaringer i sitt nye hjemland, får vi dessuten en solid innføring i Israels moderne historie. Vi får innblikk i hva som skjedde «bak kulissene», sett med en oppmerksom militærleges øyne.

Kjennetegn på en god kilde er at den har nærhet til sentrale begivenheter i historien. Det har tidsvitnet Jakov Adler. Han har blitt en svært samfunnsengasjert person siden han som 12-åring forlot Finnmark i 1945. Etter hvert fikk han gjennomtenkte og sterke synspunkter, især på dagens situasjon i Midtøsten og forholdet til den palestinske minoriteten i Israel.

I bokens siste kapittel sier han åpent og ærlig hva han mener om Midtøsten-konflikten. Hans politiske innspill i konflikten vil sikkert overraske mange, for den fine humanisten kan faktisk høres ut som en politisk «hauk», «nesten like ille» som president Harry Truman, som ga grønt lys for å slippe atombombene over Japan.

Hans mest outrerte politiske ytring kommer til slutt i boka: «Fullstendig sammenbrudd for De palestinske myndighetene og av Hamas’ styre er det som må til. Gazas befolkning har lidd mye, men har ikke vært i stand til å kaste Hamas. Hadde de klart det, kunne de ha etablert en ny regjering som skjønner at det ikke er mulig å utslette Israel. En ny regjering i Gaza som ikke bruker terror, ville ha forbedret levekårene til folk både når det gjelder inntekter og menneskerettigheter. Skjer ikke dette, er det lite håp om at en fredsprosess kan lykkes.»

Han peker på situasjonen i sluttfasen av andre verdenskrig, og hevder det var først da Tyskland og Japan og deres ledere var helt beseiret og knust, at de ga opp – og gikk med på fred. Det må også være oppskriften for Israel i sin kamp for å overleve.

Fem år etter at Jakov Adler skrev sin bok der han foreslo denne «brutale behandlingen» av palestinske myndigheter, får han i dag støtte av en autoritet ved «the Hudson Institute», Max Singer, grunnlegger av instituttet og en «senior fellow at the Begin-Sadat Center for Strategic Studies at Bar-Ilan University» i Israel. I juli d.å. ble dette utdraget av en artikkel av ham publisert av The BESA Center:

«Det er på tide at Israel utfordrer den internasjonale forståelse av konflikten mellom Israel og ‹Palestina› ved kraftfullt å fortelle verden ‹den nakne sannhet›: USA kan hjelpe Israel å oppnå seier over Hamas og PLO på samme måte som De allierte i Annen verdenskrig seiret over Japan og Tyskland, og skapte fred både i Asia og Europa.

Hovedproblemet for Israel er at den diplomatiske verden har akseptert ‹key falsehoods› om Israel og landets konflikt med palestinerne – og den arabiske verden. Ved enkelt og kraftfullt å slå fast sannheten kan USA sette en stopper for de rådende løgnhistoriene og fremme den israelske forståelsen av konflikten. USA og Israel har nå en enestående mulighet til å bringe verdens oppmerksomhet mot løgnene ved kraftfullt å understreke tre historiske forhold, slik at sannheten ikke lenger kan bli ignorert:

1. Det har aldri eksistert et ‹palestinsk territorium› noe sted. Hvis det er sannheten, og det er det, kan det ikke finnes noe okkupert ‹palestinsk territorium›. Heller ikke kan Israel ha stjålet ‹palestinsk land›. 2. Det fantes jødiske kongedømmer i store områder som ble referert til som ‹Palestina› i flere hundre år før islam oppstod.

Den palestinske påstand om at det jødiske folk er europeiske kolonister, som hadde invadert arealet, og som ikke hadde noen tilhørighet eller rettigheter i området, er fullstendig falsk. 3. Det fins ikke millioner av palestinske ‹flyktninger›. En rettferdig fred i området forutsetter ikke at Israel godtar kravet om å ta inn så mange palestinere at landet ikke lenger kan fortsette å eksistere som en demokratisk jødisk stat.

Hvis disse tre sannhetene blir internasjonalt akseptert, vil resultatet bli et avgjørende steg henimot en avslutning på den historiske konflikten mellom Israel og palestinerne», skriver Max Singer.

Ved valget i Israel den 17. september har tre sionistiske partier til høyre for Netanyahus «Likud» lovet å legge de tre historiske forhold til grunn for sin politikk.

Intet parti, heller ikke «United Right» med Ayelet Shaked i spissen, har hittil våget offentlig å si de forløsende ord: «Judea og Samaria tilhører i sin helhet Israel.» Jeg tror det er et tidsspørsmål når det vil skje. For det står i Skriften!

israel,debatt,judea og samaria,palestinere,likud,benjamin netanjahu,jerusalem,roald øye,europa,jon solvik