Biskopens «evangelium»
Biskop Atle Sommerfeldt tar i Dagen 19.8 et sterkt oppgjør med Alv Magnus sin tale i Tomb kirke. Han beskylder Magnus for at «han påtar seg rollen som Gud og dømmer de som har konkrete oppfatninger til helvete».
Nå har jeg lest Alv Magnus sin tale, og jeg kan ikke se at han gjør dette. Det han derimot gjør, og som jeg mener er helt rett, er å si hva Bibelen sier om saken.
I 1. Kor 6:9 står det: «Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor (sex utenfor ekteskap) eller avgudsdyrkere eller menn som driver utukt med menn, (homofilt samliv)… skal arve Guds rike.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dermed er det ikke Magnus som dømmer dem, men Guds ord. Bibelen er veldig konkret i forhold til synd og nevner den med navn, og det bør vi også gjøre. Hvordan kan mennesker bli omvendt hvis ikke synden blir konkret? Jesus selv var tydelig her. Peters tale på pinsedag likedan. «Denne Jesus som dere korsfestet, Han har Gud gjort til både Herre og Messias.» Underforstått: «Hva har dere gjort?»
Jeg synes biskopen gjør synd til noe ullent noe som alle har, men som nåden dekker. Men når Bibelen selv taler om konkrete synder som fører til fortapelse, burde ikke biskopen også gjøre det?
Gjør han ikke mennesker en bjørnetjeneste med å fortie dette? Det blir som om en lege ikke vil si til pasienten som røyker at han burde slutte, hvis ikke kan han dø. Legen er redd at pasienten ikke tåler en slik beskjed, derfor tier han. Er han da en god lege?
Sannheten setter fri, sier Bibelen. Derfor er Magnus sin tale så befriende. Men også tøff for de som har lullet seg inn i at Gud ser igjennom fingrene med synd. Guds nåde er for dem som ser sin synd og omvender seg fra den og betaler den prisen det må koste.
Guds nåde dekker ikke de som bevisst bryter Guds vilje og fortsetter i synden. Det er dette 1 Kor 6:9 og andre tilsvarende vers handler om. Vi kan falle i synd og vi kan omvende oss og få tilgivelse (1 Joh 1:9). Men vi kan ikke fortsette i synden og håpe på Guds nåde.
Dette er sannheten som Atle Sommerfeldt og de andre biskopene i Dnk ikke vil innse. Det synes som de tror alt ordner seg til slutt på grunn av nåden. Men jeg er redd de har misforstått hele evangeliet.
Derfor røsker det når sannheten forkynnes. «Guds ord er som et tveegget sverd. Det kløver ånd og sjel, marg og bein og avslører hjertets innerste tanker og motiver.» Og derfor skal budbæreren tas. Slik har det vært helt fra profetenes tid.
Lignelsen om hveten og ugresset handler ikke om godt og vondt i enkeltmennesker, slik biskopen skriver, men om to slags mennesker i Guds rike, de som er Guds barn og de som går fortapt. Disse ser til forveksling like ut i starten, men etter hvert kommer forskjellen fram.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De skal leve sammen i menigheten til dommedag, da skal englene skille dem. Det vil si at det finns mennesker som kaller seg kristne, men som ikke er det. Dette er alvoret i lignelsen, og jeg tror det er det dette som ligger på Alv Magnus sitt hjerte å forkynne.
Til slutt: Atle Sommerfeldt beskylder Alv Magnus for å sette seg i Guds sted og dømme mennesker til fortapelse. Men hva med ham selv og de andre biskopene som har satt Guds ord til side og innført «vielse» av likekjønnede i kirken? Har ikke de satt seg i Guds sted, satt seg over Bibelen og «tolket» den som de vil?
Det er en virkelig forbrytelse, og en hån mot Den Hellige, Den levende Gud, hele universets Skaper! Han som hater synd så inderlig at Han ofret Sønnen. Han som sier at vi skal være hellige for Han er hellig! Han som lengter etter at vi viser vår kjærlighet ved å holde Hans bud. Det er Ham det handler om, ikke oss.
