Alv Magnus er tidligere leder
...
Alv Magnus er tidligere leder for Ungdom I Oppdrag. Foto: Dagen arkiv
debatt
Biskopens advarsel mot Alv Magnus
Del
Å påstå at Magnus påberoper seg en guddommelig autoritet til å sende enkeltmennesker til helvete, er virkelig en fullstendig feiltolkning av talen og en demonisk påstand som biskopen ikke har noen hjemmel for i Guds ord.

Med stor undring og forbauselse har vi lest innlegget til biskop Atle Sommerfeldt i Dagen 15.8.2019:

«Angående bruk av Alv Magnus som predikant i Borg bispedømme.» Innlegget er en advarsel til prostene. Magnus bør nektes å tale i kirkene i Borg bispedømme. Trist og forstemmende lesning. I en SMS til Dagen forklarer Sommerfeldt at bakgrunnen for å stenge talerstolen er «hans ubibelske preken i Råde og hans manglende erkjennelse av at dette var et overtramp».

Videre skriver biskopen: «I prekenen påtar han seg Guds rolle og bestemmer hvem som kommer til helvete, identifisert etter seksuell legning og meninger i enkeltsaker. Liknelsen om hveten og ugresset har som poeng at det hører Gud og endetiden til. Dommen hører Gud til og ikke Alv Magnus. Vi kan ikke ha forkynnelse som med påberopt guddommelig autoritet sender enkeltmennesker til helvete.»

Vi har lest talen som Alv Magnus holdt i Tomb kirke 17. februar. Teksten var Matt 13,24–30. Den er grundig, klar, bibelsk fundert og med et klart fokus på lov/evangelium, synd/nåde. Vi stiller oss uforstående til at biskopen kan hevde at Magnus påtar seg Guds rolle og bestemmer hvem som kommer til helvete, identifisert etter seksuell legning og meninger i enkeltsaker.

Å påstå, som biskopen skriver, at Magnus påberoper seg en guddommelig autoritet til å sende enkeltmennesker til helvete, er virkelig en fullstendig feiltolkning av talen og en demonisk påstand som biskopen ikke har noen hjemmel for i Guds ord.

At en biskop kan komme med en slik uhyggelig påstand, er ufattelig. Magnus sier det samme som Bibelen sier, nemlig at de som lever i synd, går fortapt. Selv om Gud skal dømme det enkelte menneske på dommens dag, skal Guds folk ha lov til å vitne hva Guds ord sier.

I Gal 5,19–21 nevner apostelen mange av kjødets gjerninger og avslutter med å si: «De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.» (Se også Ef 5,5!) Likedan skriver apostelen Paulus i 1 Kor 6,9–10: «Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.»

Skal ikke en forkynner få lov til å si det samme som Guds ord sier? Skal ikke en forkynner få lov til å advare? Skal en biskop advare mot dem som på sannhetens grunn, advarer? Selvfølgelig skal en forkynner si det samme som Bibelen sier. Dersom han ikke gjør det, svikter han sin Frelser.

Ennå er det nådetid for syndere. Apostelen sier i 1 Kor 6,11 at noen av korintierne før levde i disse synder, men nå har de latt seg vaske rene, blitt helliget og rettferdiggjort. Når Magnus sier at de som lever i synd og ikke vil omvende seg, vil gå fortapt, så sier han bare det samme som Bibelen sier. Er det virkelig det samme som å påberope seg en guddommelig autoritet til å sende enkeltmennesker til helvete?

Guds ord advarer menneskene om at de som lever i synd og ikke vil omvende seg i nådetiden, vil gå fortapt. Men den endelige dom skal Gud avsi på dommens dag. Guds ord advarer også mot ikke å si fra til «den ugudelige» om at han skal dø dersom han ikke omvender seg. Dersom ikke profeten sier ifra om dette, vil den ugudelige dø for sin misgjernings skyld, «men hans blod vil jeg kreve av din hånd», sier Herren (Esek 3,18). Følgelig er det svært alvorlig for den forkynner som ikke vil si ifra overfor dem som lever i sine synder.

Når Alv Magnus forkynner indirekte at Bibelen bare har en lære om ekteskapet, nemlig det mellom én mann og én kvinne, møter han motstand. Kirkemøtet har bestemt at Dnk har to likestilte syn på ekteskapet. Dette er ikke noe annet enn en teologisk fallitterklæring og brudd med Dnks basis, Skriften og bekjennelsen.

Hvor alvorlig alle avvik fra Bibelens lære er, har prof. Aksel Valen-Sendstad skrevet om: «Opprøret mot Guds lov fører samtidig med seg en fornektelse av evangeliet og Guds kjærlighetsgjerning mot oss i Jesus Kristus. For når det Guds ord sier er synd og denne syndens alvor fornektes, da fornekter man samtidig det Guds ord sier om nødvendigheten og alvoret i at Jesus Guds egen Sønn måtte komme og hans soningsdøds betydning. For det Guds ord uttrykkelig sier er synd og denne synds alvor, er grunnen til at Jesus kom til oss.

Når Guds ord for eksempel sier at menn som ligger med menn, kvinner som ligger med kvinner, slike som driver hor, utukt og slikt som er mot naturen, ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9), og man fornekter dette Ords sannhet og alvor, da har man samtidig fornektet det dette Ord sier om hvorfor Jesus måtte komme og nødvendigheten av hans soningsdød.

Om man så likevel taler om evangeliet, så er det en annen betydning enn den Guds ord forstår med det. De hyrder og andre som mot Guds ord legitimerer slikt, står ansvarlige for Gud ikke bare for seg selv, men også for de de har forført.» (Fra «Gud har åpenbart seg», side 36, E. A. C. Eikenes Forlag)

Når biskopen i Borg og de fleste av de andre biskoper sier ja til homofilt «ekteskap», fornekter de hva Guds ord sier i 1 Kor 6,9–10 om saken. De står dermed ansvarlige for Gud, både for seg selv og dem de har ført vill.

Talen til Alv Magnus vitner om at han bekjenner seg til Bibelens inspirasjon og autoritet, mens biskopen avslører at han har et kritisk syn på Skriften. Følgelig har ikke biskopen noe å lære Magnus. Tvert imot bør biskopen lytte til Magnus sitt budskap om synd/nåde.

Både biskoper og prester i Dnk bryter med Guds ord uten at det får noen konsekvenser. Men Magnus som holder seg til Bibelen som norma normans (den normerende norm) og bekjennelsen som norma normata (avledet norm) advares det imot i Borg bispedømme.

Hva slags kristendomsform er dette? Det er ikke bibelsk og reformatorisk kristendom. Er det slik å forstå at det bare er politisk korrekt «kristendom» som skal forkynnes i Borg bispedømme? Er det ikke lenger plass for bibelsk forkynnelse og bibeltro kristne i bispedømmet?

Vi vil støtte og oppmuntre Alv Magnus til fortsatt å forkynne Guds hellige og inspirerte ord og ikke ta hensyn til en liberal biskops uviselige påstander.

Appendiks: Dette gjelder en vekkende og sann bibelsk tale i Tomb kirke. En av dem som var ivrig med i planlegging og oppstart av Tomb jordbruksskole, var professor Ole Hallesby. På skolens banner står dette: «Tro mot Gud og land.»

Vi tenker på en tale Hallesby holdt i 1948, kalt «Hallesbys testamente». Han delte talen i 5 punkter. Punkt 2 lyder slik: «Svikt aldri omvendelsens hårde og anstøtelige tale. Gud gi dere nåde til å forkynne omvendelse og syndenes forlatelse, med brennende og bedende omsorg for sjelene.» Til Alv Magnus: Takk! Du sviktet ikke!

debatt,olav h. kydland,olav hermod kydland,alv magnus,atle sommerfeldt,eivind gjerde,gunnar holth