BREDT: Mitt ønske for Dagen er at avisen i større grad klarer å nå bredt ut med sin journalistikk. Det er en krevende oppgave i dagens mangfoldige medielandskap, hvor mange likevel ender opp med å velge de mediene som ligger nærmest sitt eget ståsted, skriver Hilde Kristin Dahlstrøm. På bildet ser vi journalister på oppdrag i Borgarting lagmannsrett.

Jubilant med andre perspektiver

Dagen bidrar til større mangfold i mediene, men hundreåringen kan bidra til å gjøre ytringsrommet enda større.

Dagen er en vital 100-åring som gjennom et annerledes fokus, andre historier, kilder og alternative vinklinger bidrar til å løfte frem flere perspektiver i offentligheten. Det er av stor verdi i en tid der demokratiet er under press.

ForskningsprosjektetStatus for ytringsfriheten i Norge konkluderer med at den norske offentligheten ikke lever opp til sine idealer om ytringsfrihet. Utstøting og selvsensur ble trukket frem som to sentrale mekanismer som bidrar til hvem som deltar og hva som ytres i offentligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De kristne avisene har sitt utspring i en rik tradisjon av organisasjons- og misjonsblader, og ble etablert for å fremme kristne verdier i samfunnet og å være en motstemme til sekulariseringen i samfunnet. Dette var også ønsket til de lavkirkelige kirkelederne på Geilo-møtet som tok initiativ til å etablere Dagen for hundre år siden.

I en tid der færre sier at de tror på Gud, og medlemstallet i Den norske kirke går nedover, kan man fort tenke at kirkeledernes etablering var forgjeves. Et alternativt perspektiv er at initiativet trengs mer enn noen gang. De alternative stemmene er nemlig ikke bare av verdi for minoritetene de representerer.

De er minst like viktige for majoriteten i samfunnet. Samfunnet trenger de kritiske motstemmene, og et slikt mangfold er ønsket av det offentlige som bevilger pressestøtte til de såkalte meningsbærende avisene. Medienes fokus, kilder og vinklinger har betydning for det offentlige ordskiftet og påvirker våre holdninger og meninger. I neste omgang får dette betydning for lover og regler som samfunnet vedtar.

En helt fersk undersøkelse av hvordan norske redaktører og redaksjoner setter asylpolitikk, integreringsstrategi og –praksis på dagsorden i lederartiklene (Omland og Dahlstrøm 2019) konkluderer med at særlig Dagen bidrar til mangfold gjennom et alternativt fokus.

Det er tre områder som utmerker seg: forholdet mellom religion og politikk, kristen livspraksis i møte med innvandring og integreringsspørsmål og hva som er utfordringene og løsningene på innvandrings- og integreringsutfordringene.

Dagen vektlegger sterkt at «de kristne» og kirken er løsningen på integreringsutfordringene samfunnet står overfor. Det er nærliggende å tro at dette er overførbart til andre samfunnsområder også. Avisen oppfordrer til synlig og frimodig tro som fører til handling, og henvender seg ofte til leserne i en personlig tone.

På den ene siden bidrar dette til mangfold, men det er samtidig en fare for at offentligheten oppfatter avisen som for «intern», og noe som ikke angår dem. Mitt ønske for Dagen er at avisen i større grad klarer å nå bredt ut med sin journalistikk.

Det er en krevende oppgave i dagens mangfoldige medielandskap, hvor mange likevel ender opp med å velge de mediene som ligger nærmest sitt eget ståsted.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Avisen har hatt en positiv utvikling de siste årene, og jeg tror noe av løsningen handler om å videreutvikle den gode historiefortellingen og den kritiske journalistikken på nettopp de områdene som Dagen har sin spisskompetanse.

Kunnskap og evne til å se og plassere nyhetene inn i et større bilde gir troverdighet. En kritisk og konstruktiv tilnærming, som ikke bare graver seg ned i problemer men også leter etter løsninger, gir håp.

I et flerkulturelt samfunn med stort livssynsmangfold er medier med livssynskompetanse viktigere enn noen gang. Gjennom en kunnskapsrik, kritisk og respektfull tilnærming kan journalistikken bidra til mer kunnskap og bedre forståelse for religioners og livssyns plass i det moderne samfunnet. Både ved å fokusere på hverdagshistorier om tro og ved å avsløre maktmisbruk og overgrep i disse miljøene.

Dersom Dagen ønsker å være en konstruktiv bidragsyter til samfunnet også i de kommende hundre årene, er det viktig å jobbe for å legge til rette for et konstruktivt ytringsrom der flere ønsker å ytre seg.

Dette kan både skje ved å være mer forsiktig med å profilere politikere og andre som bidrar med splittende retorikk og polarisering - og gjennom en strengere styring av nettdebatten. Nett-troll finnes i kristne miljø også. Her har Dagen en mulighet til å gå i front og være lys og salt. I lyset forsvinner trollene, og saltet kan både smelte is og bevare det gode.