Når Gud reiser opp en forkynner som Roy Godwin dukker det alltid opp kritikere

Nå letes det med lys og lykt i bøkene og talene til Roy Godwin for å finne noe å ta han for.

Jeg undrer meg over den massive kritikken av Roy Godwin. Hvis jeg forstår det rett, går den mest på det han ikke har sagt. Han har ikke vært tydelig nok på Jesu forsoning og korset, han markedsfører en lære som ikke er bibelsk og han kaller ikke syndere til omvendelse. Blant annet.

Etter å ha lest bøkene hans og hørt han tale noen ganger, så er det tydelig at Roy Godwin verken er bibellærer eller teolog. Han er en enkel mann fra Wales som vitner om hva Gud har gjort i hans eget liv, og de mange som har kommet til Ffald-y-Brenin.

Han opplever at Gud har kalt han til å velsigne mennesker, både frelste og syndere, og da erfarer han at det skjer noe. Folk får et møte med den levende Gud. Den hellige Ånd berører dem med Guds godhet, og Roy Godwin kan trekke seg tilbake. Han overlater menneskene til Gud og lar Ham gjøre det Han vil.

Jeg hadde vært bekymret hvis Roy Godwin hadde stått fram og tatt avstand fra klassisk forsoningslære, nektet for livets to utganger eller jomfrufødselen, og forsvart homofilt samliv. Så vidt jeg vet har han ikke det, og Oaseledelsen mener han er på trygg teologisk grunn.

Så jeg tror vi blander kortene her. Paulus skriver i 1. Kor at det finnes mange nådegaver og mange lemmer på Jesu legeme, som betyr at ikke alle skal gjøre det samme. Det tror jeg er et viktig poeng. Vi skal ikke si til noen at vi ikke trenger dem, fordi de ikke har den samme oppgaven som oss.

I Norge er vi vant med at det er lov og evangelium som har blitt forkynt, og det har ført mange til frelse. Kinamisjonær Marie Monsen er et godt eksempel på dette, og senest nå Alv Magnus som er i hardt vær på grunn av sin frimodige tale.

Men Bibelen taler også om at Guds godhet bringer oss til omvendelse Rom 2:4. Og det er her Roy Godwin har sin tjeneste, tenker jeg.

Gud har forskjellige måter å nå mennesker på, og det er Hans suverene valg hvordan Han gjør det. Han kaller mennesker til forskjellige oppgaver og derfor skal vi ikke være for snare til å dømme.

Vi skal selvsagt ta oss i vare for vranglærere, men det er farlig lett å havne i fariseergrøfta også, og påstå at noe ikke er fra Gud som faktisk er det. Jesus opplevde det selv, og Han advarer sterkt i mot det.

Nå letes det med lys og lykt i bøkene og talene til Roy Godwin for å finne noe å ta han for og han kritiseres for alt mulig. Og jeg tenker, har det ikke alltid vært slik?

Hver gang Gud reiser opp mennesker som gjør noe annerledes, så blir det alltid kritikk. Hele vekkelseshistorien er full av slike eksempler. Hans Nielsen Hauge kan nevnes. Og da pinsevekkelsen kom ble det bråk og det tok mange år før den ble stueren.

De etablerte kirkene var skeptiske til hele teologien og den store vektleggingen av Den hellige Ånd og tungetalen. Pinsebevegelsen ble regnet som både sekterisk, svermerisk og usunn. Heldigvis er dette historie, og vi kan i dag glede oss over det pinsebevegelsen har betydd for kristenheten.

De skal kjennes på frukten, sier Jesus, men det tar tid før frukten kommer. La oss ha et åpent sinn mot hverandre og heller glede oss over de forskjellige lemmene på Jesu legeme og velsigne hverandre.