Sosiale medier frister oss til å ta snarveier

Lurer du på noe? Google! Vil du se en film? Last den ned fra nettet! Vil du få ut et budskap? Start en Facebook-kampanje! Vil du ha sex? Logg deg inn på Tinder!

For en del år siden gjorde Sveriges Radio en lytterundersøkelse der de spurte hvilket ord som best kunne sammenfatte utviklingen på 1990-tallet. Det svaret som gikk av med seieren var «fortere».

Den samme trenden kan merkes også på denne siden av årtusenskiftet. Og i vår tid er det ikke bare nye oppfinnelser og transportmidler som setter tempoet. I stadig større grad er det også sosiale medier som preger tilværelsen. Særlig om vi ser til den yngre halvdelen av befolkningen.

På bare noen tiår har de sosiale mediene forandret våre adferdsmønstre på en grunnleggende måte. De har også bidratt til å forsterke mønstre som også tidligere har vært merkbare - men som nå har fått en bedre grobunn å vokse i enn noensinne. Ikke minst gjelder dette vår tendens til å søke etter snarveier.

Men vi begynner med den positive siden av mynten. Veldig mange av dagens unge bærer på en visjon om å gjøre en forskjell. De er plagsomt bevisste på problemene i verden vi lever i.

Ikke minst gjelder dette spørsmål knyttet til miljø, og det er ingen tilfeldighet at Greta Thunberg på så kort tid har blitt en moderne superhelt. Faktum er at denne 16-åringen - som for bare et år siden var ukjent for offentligheten - i dag har flere følgere på Instagram enn noen svensk konto.

Men så var det også den der lille detaljen: på kort tid. For dagens unge er på mange måter en rastløs slekt. Den klassiske hitlåten av Queen har sannsynligvis aldri vært mer treffende enn i dag: «I want it all - and I want now.»

Denne tilnærmingen fostres ikke minst frem av sosiale medier. Lurer du på noe? Google! Vil du se en film? Last den ned fra nettet! Vil du få ut et budskap? Start en Facebook-kampanje! Vil du ha sex? Logg deg inn på Tinder!

Den britisk-amerikanske forfatteren og organisasjonskonsulenten Simon Sinek har beskrevet hvordan den såkalte Generasjon Y (eller Millennials) har en tendens til å få problemer på tradisjonelle arbeidsplasser. De bytter jobb med større frekvens enn tidligere generasjoner, ikke sjelden med den diffuse motivasjonen «det ble ikke slik jeg hadde tenkt meg».

Den diagnosen som Sinek og mange andre stiller er likevel at dette fenomenet først og fremst handler om urealistiske forventninger. At man til dels vil at det skal finnes en tydelig hensikt med ens jobb (noe som er rimelig), dels at man vil gjøre en forskjell med sin innsats (noe som også er rimelig, om enn litt vanskeligere å definere) - men at man samtidig savner den utholdenhet og de sosiale ferdigheter som kreves for å realisere sine høytflygende mål.

Man har helt enkelt blitt dratt med av tidens melodi som sier at alt man ønsker finnes innen rekkevidde, og at en forandret verden bare er et tastetrykk unna.

Blant psykologene begynte man for noen år siden å snakke om «en kvartlivskrise», som er omtrent som en midtlivskrise, men som oppstår i 25-årsalderen. Den kan inntreffe når ens liv ikke tar den retningen man hadde forventet seg, og er en direkte følge av høye - og ofte urealistiske - forventninger til livet.

Det faktum at den inntreffer så tidlig henger også sammen med forventningen om at saker og ting skal gå fort, og at livet dessuten burde være på topp. Noe som langt fra alltid er tilfellet.

Ikke minst som kristne har vi naturligvis gode grunner til å fungere som motkraft til denne umiddelbarhetens kultur. Vi må gjennomskue tidens og medienes løgner om at hurtighet og overfladiskhet tar oss like langt som (eller lengre enn) utholdenhet og dybde.

Det er ganske enkelt ikke sant at et klikk på en Facebook-kampanje gjør oss til verdensforbedrere. Eller at gode verdier tar oss like langt som gode gjerninger. Ei heller er det sant at det finnes snarveier til slikt som gode relasjoner eller meningsfulle arbeidssituasjoner. For den som på alvor vil gjøre en forskjell i denne verden er det i stedet hardt arbeid som gjelder.

Og faktum er at dette ikke bare er dårlige nyheter. Hele livet er en reise, og den som tror at målet skal være nådd rundt hver krok kommer til å gå utilfredsstilt gjennom livet. Da er det bedre å jobbe langsiktig. Og aller best: å leve med evigheten, heller enn de raske klippene, i sikte.

Olof Edsinger, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen