Aldri alene
Stol på Gud og søk fellesskap med andre kristne. Bi på Herren, Vær ved godt mot.
Jeg har min egen historie, og jeg forteller den gjerne. Den handler om en ung jente, meg, som skulle til bys og bli vis. Jeg skulle studere ved UiO og flyttet il Oslo. Dette var på slutten av 1970-tallet, og på den tiden var det alminnelig å treffe på sinte unge menn med stålbriller og stritt hår.
Det var marxist-leninistene. Dem var jeg litt vant til fra gymnaset, og mitt møte med dem var høylytt. De snakket ikke. De skrek. Slik ville de slite ut enhver som kom med andre ideer. Har dere lest Animal Farm, forresten? Der kommer sauene med et formidabelt bidrag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når jeg omsider skulle studere på Blindern, ba jeg til Gud om veiledning, og det var stort sett om at hvis mine valg nå var helbom, at han ville hindre meg. Jeg begynte med kunsthistorie som fag. Jeg hadde noen kristne venner. Jeg ble med i et fellesskap og gikk litt i kirken.
På studiet var det et festemiljø jeg ikke tok del i fordi jeg var kristen, men jeg kjente god farsomsorg fra en eldre professor. Jeg var jo temmelig umoden, men så ikke det selv. Neste faget ble filosofi (nyfiken på estetikk og kunstfilosofi), men her var jeg mer redd.
Filosofi-instituttet var jo marxist-leninistenes høyborg. Jeg ba igjen, som tidligere, og Gud var med meg. På lesesalen var det bare en eller to igjen av de sinte unge menn, og de var stort sett av den tause typen.
Den første jeg møtte var ei kristen jente, men jeg skjønte ikke det så fort. Det neste som hendte var at flere av lærerne var jo kristne! Jeg hadde Wyller, Føllesdal og Frost.
Studenten ved siden av meg på lesesalen ble kristen ved juletider. Han hadde registrert min stille stund med Gud og Bibelen hver morgen i en del måneder og gikk og ble kristen i kirka alene.
En annen av studentene hadde også hatt en kristen omvendelse i løpet av året og var så oppglødd at hele te-rommet ble preget av den nye ånden blant oss. Selv utenforstående kommenterte det.
Jeg kunne fortsatt fortellingen min, men jeg tror poenget kommer fram her: Vi har en Gud som ikke sitter på gjerdet. Vi går aldri alene. Vi kan alltid be om alle ting, og Gud vil svare i sin visdom.
Poenget er ikke at vi skal ha et smertefritt og behagelig liv hvor alle bare er hyggelige; nei, Jesus advarer oss om det kan være nokså store konfrontasjoner, og det kan bli vanskelig og utfordrende å leve som kristen, men han er med oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stol på Gud og søk fellesskap med andre kristne. Bi på Herren, Vær ved godt mot.
