Ole Hallesbys harde tale til omvendelse

En sann omvendelse er mer enn en bestemmelse, en teoretisk tilslutning eller det å tilhøre et kristent fellesskap. Den innebærer erkjennelse og oppgjør med synd, og en gjennomgripende forandring av hele livsretningen. Dette er «hard tale» både for uomvendte og for vår syndige natur, og har alltid vakt motstand.

I 1948 holdt professor og lekmannshøvdingen Ole Hallesby en tale på årsfesten for MF. Talen handlet om viktige ting angående forkynnelsen, og er i ettertid blitt kalt hans «testamente». Denne bestod av flere punkt der alle begynte med formaningen «Svikt aldri».

Her vil jeg trekke fram et av hans punkt som jeg tror er viktigere enn noen gang: «Svikt aldri omvendelsens harde og anstøtelige tale.» Forkynnelsen av omvendelse og frelse er blitt kalt vekkelseslinjen og har hatt en sentral plass i det frivillige lekmanns-arbeidet.

Hvorfor er dette så viktig? Jo fordi uten omvendelse kan ingen komme til Gud. Vår syndige medfødte natur er gudfiendtlig, den vil ikke ha noe med Gud å gjøre, den vil leve sitt eget liv.

Skal et menneske bli frelst, må det skje en radikal forandring, det må fatte et annet sinn og bli omvendt til Gud. Syndenes forlatelse avhenger syndserkjennelse og omvendelse, jamfør Jesu egne ord før han ble tatt opp til himmelen: «I hans (Jesu) navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag. Dere er vitner om dette.» Luk 24,47–48.

Når Peter står fram første pinsedag går han i strupen på tilhørerne og konfronter dem med at de hadde korsfestet Jesus. Dette «stakk dem i hjertet», og når samvittigheten blir rammet kommer spørsmålet «hva skal vi gjøre?»

Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. Apg 2:38.

En sann omvendelse er mer enn en bestemmelse, en teoretisk tilslutning eller det å tilhøre et kristent fellesskap. Den innebærer erkjennelse og oppgjør med synd, og en gjennomgripende forandring av hele livsretningen. Dette er «hard tale» både for uomvendte og for vår syndige natur, og har alltid vakt motstand. Det leser vi ikke minst om folkets behandling av profetene i GT og apostlene i NT.

I vår tid, preget av individualisme og selvrealisering, er budskapet om omvendelse og en ny livsretning veldig konfronterende. På flere kristne hold slakkes eller forties/bortforklares omvendelsens nødvendighet. Vi må for all del ikke støte noen slik at de blir borte fra kirken eller det kristne fellesskapet. I stedet tales det om å være raus, romslig, inkluderende og for alt i verden, ikke være dømmende.

I seg selv positivt ladede ord, men ikke hvis dette skjer på bekostningen av omvendelsens nødvendighet. I tilpasningen til å lukke alle inne i en kristen sammenheng setter liberale krefter strek over eller bortforklarer klare bibelske sannheter om synd og dom, frelse og fortapelse.

I lekmannsarbeidet kan også vi fristes til å tie om bibelske rettledninger som møter motbør i tiden, og heller tale om noe som ikke vekker anstøt. «Vi elsker å spille på nådens sølvtrompet heller enn på rettferdighetens basun.» (Spurgeon).

«Svikt aldri omvendelsens harde og anstøtelige tale.» La oss holde fast ved dette, på tross av motstand fra verden og somme tider også fra kristent hold. I vår tid har vi lett for å ha ensidig fokus på synlige resultater. Forbilder blir menigheter med stor oppslutning eller der det skjer noe ekstraordinært.

Men hva med den usynlige innsiden? Er hjertene blitt omvendt til Gud? Er vi mer opptatt av kvantitet enn kvalitet?

Selvsagt er det bra at mange kommer for å høre, det gir en unik mulighet å nå ut med Guds ord. Men vi kan ikke regne med at alle som kommer lever i et rett forhold til Gud. Det er langt fra vår lodd å dømme, bare Gud vet.

Men et hovedanliggende med forkynnelsen må være å stille tilhørernes samvittigheter inn for Guds ansikt, slik at Guds Ånd kan lede til syndserkjennelse og omvendelse, og til et liv i samsvar med omvendelsen. Dette skjer gjennom forkynnelsen av lov og evangelium.

Gjennom forkynnelsen av loven blir samvittigheten rammet og gjennom evangeliet blir synderen satt i frihet. Omvendelsens budskap skal vekke de som ikke tror og holde de troende våkne gjennom en daglig omvendelse. «Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv.» 2.Kor 13,5. Bare da kan vi bære frukt som er omvendelsen verdig.

Profeten Hoseas opprop til sitt frafalne folk Israel gjelder like fullt vår samtid: «Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. … Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne!» Hos 6:1 og 3a.