Marked og ansvar
Luthers perspektiv er enkelt: Hvis jeg tjener mer enn jeg bør er det noen andre som lider. Globaliseringen har gjort denne erkjennelsen overtydelig de siste årene.
Mennesker sulter, mens mat destrueres,
kjøpekraft styrer, hva som produseres.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ansvar og nåde er glemte verdier.
Judas forråder seg selv for en tier.
Gud, vis oss vei i fortvilelsens time,
fri oss fra pengenes redselsregime!
Hans Anker Jørgensen, Tillæg til DDS 1994 nr.872
Førstkommende mandag, 12. august kl. 10.03, sendes partilederforedraget til KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad på NRK P2. Bestillingen fra Litteraturhuset og P2 var å si noe om hva Norge skal leve av de neste 30 årene - og hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg.
Jeg hørte foredraget live, og mener Ropstad kommer med viktige innspill til både økonomisk politikk og hvordan Norge som samfunn skal utvikle seg i årene som kommer.
Ropstad fremhever den sosiale markedsøkonomien, og trekker veksler på G. K. Chesterton, Hans Nielsen Hauge og andre kristendemokrater. Han er tilhenger av kapitalisme, men godene må være fordelt på så mange hender som mulig. Monopol gir usunn fordeling av makt og rikdom.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette er gode og vesentlig poenger, og jeg anbefaler alle å høre hele foredraget. En ressurs Ropstad derimot ikke trakk veksler på, er kirkefaderen Martin Luther. Luthers lære om de to regimenter har ofte blitt misbrukt, og Luther selv uttalte seg riktig så frimodig om ganske å allmenne saker.
I skriftet «Om handel og åger» fra 1524 svinger Luther sveipen mot en uhemmet markedsøkonomi. Han begynner med å sitere Paulus i 1 Tim 6,1 «Kjærligheten til penger er roten til alt ondt». Og til tross for en ganske pessimistisk inngang håper han i det minste å berge noen få ut av «rikdomstørstens grådige sluk og svelg».
Videre slår han fast at kjøp, salg og handel er godt og nødvendig. Så angriper Luther tesen «Jeg står fritt til å selge min vare så dyrt som jeg kan».
Hans påstand er at dette i praksis betyr «Jeg gir en god dag i min neste». «Da er det åpnet rom for trangen til rikdom, og alle helvetes dører og vinduer er slått opp på vidt gap» (!) Dette mener han alle burde kunne forstå ut fra allmenne grunner.
I stedet burde man si: «Jeg står fritt til å selge min vare så dyrt som jeg bør, eller som det er rett og rimelig». Argumentet hans for ansvaret og omsorgen for vår neste, henter han blant annet fra den gyldne regel. (Matt 7,12).
Hvis vi tar et skritt tilbake og ser hva det er både Luther og Ropstad argumenterer for, så er spennet mellom individualisme og kollektivt ansvar en viktig tolkningsnøkkel. Begge fastholder viktigheten av at vi alle har individuelle muligheter og ansvar. Styringsformer med rigid kollektivisme har gang på gang vist oss hvor destruktivt det er å fjerne dette elementet.
Samtidig kan og må ikke den enkeltes muligheter løsrives fra vårt ansvar for hverandre og helheten. Vi må aldri bli oss selv nok. Andre menneskers liv angår oss. Luthers perspektiv er enkelt: Hvis jeg tjener mer enn jeg bør er det noen andre som lider. Globaliseringen har gjort denne erkjennelsen overtydelig de siste årene.
Vår velstand forutsetter i stor grad billig arbeidskraft i andre land. Vårt forbruk er ikke er bærekraftig for hele jorda. Våre klimautslipp rammer i stor grad de aller svakeste. Vi kan ikke lene oss tilbake og si at det ikke angår oss. Løsningen er ikke å avskaffe individenes handlingsrom og initiativ. Tvert imot, vi må stimulere dem ytterligere - og sette rammer, slik at vi ikke ender i egoisme og utbytting.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kristelig Folkeparti kjemper den kampen - for de fattigste i verden - og for norsk næringsliv. Skru på radion på mandag og hør selv!
