Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
Blod og ild – eller røykskyer? Fra en karismatikers nedtegnelser
Del
Det fikk konsekvenser for min frimodighet, for min forkynnelse og for min teologi

Det var i en kristendomstime, det må ha vært i sjette eller sjuende klasse. Temaet var Peters tale på pinsedag, og vi elever ble bedt om å lese noen vers hver. Blant dem jeg ble bedt om å lese, var også dette:

«Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer» (Apg 2, 19; oversettelsen av 1930).

«Frøken» visste nok hvem hun ba lese hva, og spurte da jeg var ferdig: - Hva vet du om uttrykket «blod og ild», Nils-Petter?

Jeg visste at «blod og ild» er Frelsesarmeens motto; at det var en del av en bibeltekst var jeg imidlertid ikke klar over. At min gamle lærerinne, som jeg hadde stor respekt for, litt feilaktig trodde dette var denne referansen som var opprinnelsen til Frelsesarmeens bruk av uttrykket, får vi bare tilgi henne. Hva «røykskyene» skulle bety, ble det verken spurt om eller svart på.

Mange år senere hentet jeg fram igjen denne replikkvekslingen når jeg skulle undervise om nådegaver, karismatikk, åndsdåp og helliggjørelse i samlinger i Frelsesarmeen. Innlegget fikk samme overskrift som denne teksten, og med den prøvde jeg å utfordre til noen tanker om den typen åndelige erfaringer er noe som har og får konkret, praktisk betydning i liv og tjeneste, eller om det bare er –«røykskyer».

Frelsesarmeen har, i likhet med de fleste reformerte kirker, en teologi med mye rom for «karismatikk». Tradisjonelt har man snakket mer om helliggjørelse enn nådegaver, og mer om «helliggjørelsens velsignelse» enn om dåpen i Den Hellige Ånd.

Men begge uttrykkene har vært brukt, og han som lenge har vært regnet som Frelsesarmeens fremste teolog på området, amerikaneren Samuel Logan Brengle (1860–1936), var klar på at «the second blessing» og dåp i Ånden var to uttrykk for den samme erfaringen. Brengle hadde, som mange andre av Frelsesarmeens pionerer både i USA og England, bakgrunn i metodistkirken.

Selv hadde jeg vært frelsesoffiser i nærmere ti år og tjenestegjort i menigheter i flere land da jeg gjorde den/de erfaringen(e) som jeg siden har tenkt på som «min pinse». Det var ingen dramatikk i det, som det heller ikke var da jeg gjorde den erfaringen som jeg senere har referert til som min frelsesopplevelse.

Det var verken blod, ild eller røykskyer ved noen av anledningene; det handlet om å ta et skritt i tro, og stole på at når Jesus sier «Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det» (Mark 11, 24), så mener han det.

Det var en sterk erfaring som det ble viktig for meg både å vitne om og arbeide videre med. Det fikk konsekvenser for min frimodighet, for min forkynnelse og for min teologi. Det fikk konsekvenser for min bibellesning. Det fikk også konsekvenser for min tjeneste, og selv om det nå er mange år siden jeg sluttet som frelsesoffiser, er trosskrittet fra den gang en viktig del av min kristne identitet.

Dette skjedde på en tid da mange som gjorde liknende erfaringer brøt ut fra de menighetene de hadde tilhørt tidligere eller var vokst opp i. Noen gikk videre til andre menigheter, men mange dannet også nye «fellesskap».

Erfaringene med disse ny-etableringene er blandet, må man vel kunne si. I den første tida var jeg innom noen av dem og hadde saktens utbytte av det, men det ble aldri noe behov for å endre menighetstilknytning.

Min kristne identitet har alltid vært forankret i Frelsesarmeen, og er det fremdeles. Det er et kirkesamfunn der det er høyt under taket, og hvor det er rom for både karismatisk og mer liturgisk fromhet; det er rom for begeistring og entusiasme og det er rom for «den stille susen». Det er en kirke med en viss struktur og med tilsynsordninger som stort sett fungerer som den skal.

Det var her den barnetroen jeg vokste opp med fikk sin bekreftelse, og det var her et landskap jeg fram til da bare hadde hørt om ble en del av min kristne erfaring.

Mer enn «blod og ild og røykskyer» handler det om blod og ild – og en røkelse av velsignelse og nåde. Artikkelforfatteren var offiser i Frelsesarmeen i Norge, Island og Danmark i perioden 1972-85.

nils-petter enstad,debatt,karismatikk,teologi,kristentro,karismatisk