STÅSTED: Etter hvert ble det tungt å tenke på de homofile og ­lesbiske. Hvis jeg endrer ståsted – og vi endrer ståsted – på punkt etter punkt, hvorfor fastholder vi en bokstavtro kristendom i forhold til dem? spør Odd-Inge Rønning Uleberg. 


Gidder du å stemme ved kirkevalget?

«Det må stå klart at den kristne tros egentlige gjenstand ikke er Bibelen, men Gud selv. Skriften er til for å tjene livet, men livet selv er over boken» Et klokere bibelsyn finnes ikke. Det er dybde i sitatet fra biskop Kristian Schjelderup.

I hele min oppvekst bodde jeg like ved en eldre mann som sto som en påle i sin kristentro. Men han slet. På den ene siden trodde han bokstavelig på Guds ord. Fra den andre siden skyllet livets realiteter inn.

Han hadde gått på bibelskolen på Fjellhaug og sittet under Hallesbys kateter, men det var liberale Schjelderup han ofte siterte. Ofte sa han at Hallesby hadde riktig ut fra bokstaven i Skriften, men det var noe med kjærligheten, selve livet, ydmykheten og undringen som Schjelderup fanget bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg lærte at Bibelen kan være brutal, og at et kristent liv først og fremst handler om å ha hjertet med seg, om å være så øm at nøden kjennes på kroppen. Onkel snakket om at kristendom ikke er en lære man kan pugge, men noe man lever. Det er ikke bokstav, men ånd. Det er ikke moralen og regelverket som danner kristendommen, men offeret og den betingelsesløse kjærligheten.

Onkel var samtidig barn av sin tid - og jeg vokste inn i et konservativt bibelsyn, det var trygt å stå for det samme som bedehusets skråsikre talere. Men det var noe uforløst over troen min likevel.

Mulig jeg har vært usedvanlig tungnem. Det tok i alle fall tid å forstå grenseløsheten i Guds kjærlighet. Det flyter en elv av nåde og kjærlighet gjennom Bibelen - som ikke må gro igjen av alle de tidsbestemte bibelversene. Gud skapte oss i sitt bilde og elsker oss så høyt at han ofret seg selv.

Gradvis vokste erkjennelsen fram. Jeg satte opp strengere regler for andre, enn meg selv. Jeg hadde nesten aldri lettvinte svar på mine egne utfordringer, men alltid oppskriften og bibelverset klart når andre lurte på noe.

Frykten for vredens Gud hang i meg for lenge. Jeg var redd for å være ærlig med bibeltroen min. Hele kulturen som jeg var en del av ropte: «Lydig!». Til slutt våget jeg å konfrontere meg selv med meg selv. Ny viten og ny kunnskap må føre til nye erkjennelser. Vi må våge å konkludere på nytt, for vi kan ikke leve med et mål for oss selv og et annet for de andre.

Bibelen er ganske klar på at skilsmisse er mot Gud og at gjengifte er synd. Men vi har endret syn på kvinner - og vi så at mannen slett ikke er det perfekte overhodet for familien. Gradvis skjønte vi at det kan være helt rett å gå ut av ekteskapet, faktisk helt nødvendig. Gud vet at ting går i stykker og at vi trenger nye begynnelser. Derfor er heller ikke gjengifte tabu lenger.

I Bibelens dager var folk urene, besatte eller demoniserte. I dag snakker vi om psykiatri og sykdom. Og ut av sammenhengene i Bibelen har vi sett at ingen er urene. Vi er alle medmennesker.

Slaveri er greit for Bibelens skribenter. I dag vil vi kalle det overgrep mot Guds skaperverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ikke så mange tiårene siden et psykisk utviklingshemmet barn ble gjemt på loftet og folk snakket om straffedom. I dag vet vi at Guds skaperverk er mangfoldig og at folks forskjellighet bare øker storheten i skaperverket. Er det ikke derfor vi er redd for sorteringssamfunnet?

Vi kan ta eksempel etter eksempel. Det handler ikke om å avvise Bibelens ord, men å sette det i sammenheng, forstå og ta ny kunnskap på alvor. Det mest åpenbare eksempelet er skapelsen. Jorda er ikke skapt på seks dager. Vi har null problemer med å godta det som kristne.

Bibeltroskap må ikke handle om hvordan de andre skal leve, men hvordan jeg skal leve.

Etter hvert ble det tungt å tenke på de homofile og lesbiske. Hvis jeg endrer ståsted - og vi endrer ståsted - på punkt etter punkt, hvorfor fastholder vi en bokstavtro kristendom i forhold til dem?

For meg ble svaret brutalt, men enkelt: I det øyeblikket jeg likestiller de homofile og lesbiske med meg selv, blir teologi smått og selve livet stort.

Da blir det like ille å nekte homofile ekteskapet som det er å nekte svarte å ta buss sammen med hvite. Vi erkjenner nå at ulike mennesker med ulik bakgrunn har samme verdi. Vi er ufullkomne mennesker, skapt og elsket av Gud.

Vi kan teoretisere, frykte samfunnsorden, frykte familieoppløsning, tegne dommedag foran øynene våre og true med Guds vrede. Det blir selvfølgelig aldri galt at to ekte mennesker står foran Guds alter og ønsker hverandre evig troskap og ekte kjærlighet.

Ny innsikt må føre til nye erkjennelser hos et ærlig menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ikke en statisk robot-tro på tusenvis av år gamle bibelvers som gjør meg til kristen. Troen handler om å leve og erfare, og våge å ta innover oss utfordringene vi møter – ikke gjemme oss bak tekstene.

Derfor har jeg stor respekt for at andre tenker annerledes. Det skal ikke være lettvint å omtolke bibelvers. Samtidig er kristendommen så enkel at du helst må være et barn for å forstå den. Vi er elsket som vi er - helt betingelsesløst. Nåde pluss ingenting.

Livet har lært meg at ingen tildeles jobben som portvakter i Guds rike. Det er noe vi påtar oss uten å ha fått mandat. Derfor stiller jeg til valg for Åpen folkekirke til bispedømmerådet.

Jeg har så lyst til at alle med en tro skal kjenne seg hjemme - omsluttet av kjærlighet, ikke fordømmelse – i det flotte fellesskapet som heter Den norske. Du kan bidra til at vi får det til.

Gidder du å stemme ved kirkevalget?