Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
debatt
La Skriften avgjøre
Del
Ingen bibelsteder der det er tale om ekteskap og seksualitet kan tolkes som godkjenning av samliv mellom to av samme kjønn. Bibelens dom over dette er entydig negativ.

Ulike syn på likekjønnet samliv har splittet kirkesamfunn over hele verden. Nå forsøker noen norske baptister å endre fokus i konflikten mot ordningsmessige formaliteter. De viktige spørsmål blir da: Kan Det Norske Baptistsamfunn (DNB) fatte teologiske vedtak som er bindende for de enkelte menighetene? Hvem har myndighet til å definere hva som er «baptistisk tro og ordning» når det er «reell uenighet i homofilispørsmålet»? Dette skal nå ­utredes og diskuteres.

Men bak den teologiske konflikten ligger ulike bibelsyn. Dette kommer vi ikke utenom. Guds Ord er den eneste norm for tro, lære og liv, lærte reformatorene. Kristen enhet forutsetter enhet i lære. Efeserbrevet 4,4-6 beskriver Åndens enhet: «Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere og blir kalt med ett håp i deres kall. Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» Det dreier seg om en enhet med Kristus. Han er troens kilde og oppholder. Han er Herre og læremester. Kristne er kalt til å være Hans disipler og etterfølgere i tro og liv.

De troende har fått nådegaver «til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep. Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» (Ef 4,12 –15).

Kristus bemyndiget ­apostlene til å tale på hans vegne. Å tro er å tro og tale som apostlene.

Sannheten om Gud, hans ­vilje og Kristi frelsesverk har Gud åpenbart for oss i sitt ord. På dette grunnlag kan vi skille mellom sann og falsk lære når det gjelder tro og liv.

Merk at Efeserbrevets fremstilling av kristen enhet følges opp med advarsel mot en hedensk livsførsel (Ef 4, 17 - 19): «Vandre ikke lenger som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet.»

I min Bibel har vers 17 en henvisning til Rom 1, 21, som taler om seksuelt samliv mellom to av samme kjønn. Dette beskrives her som en frukt av uforstandige hjerter som undertrykker sannheten. Denne livsførselen står oppført blant andre synder som «fortjener døden» og utelukker fra «Guds rike» (Rom 1,32 ;1 Kor 6, 9 –10). Det dreier seg altså om et lærespørsmål som angår frelsen. De som sier ja til likekjønnet samliv, har brutt den Åndens enhet som Bibelen taler om.

Ingen bibelsteder der det er tale om ekteskap og seksualitet kan tolkes som godkjenning av samliv mellom to av samme kjønn. Bibelens dom over dette er entydig negativ. De som viser til 1 Kor 13 og holder frem kjærligheten som et overordnet bibelsk ideal og tolkningsprinsipp, overser at den kjærligheten (agape) det her er tale om er noe helt annet enn den eros som er opptatt av å tilfredsstille sine lyster. I 1 Kor 13,5 står det at «kjærligheten gjør ikke noe usømmelig», mens samme forfatter i Rom 1,28 forkaster likekjønnet samliv som usømmelig.

Hvem skal avgjøre om et kirkesamfunn skal godta ledere og forkynnere som lever eller lærer i strid med Guds ord? Er det kirkesamfunnet eller den enkelte menighet? Å debattere disse alternativene er en avsporing. Ingen Jesu Kristi kirke har myndighet til å sette Guds Ord til side. Vi har fått den veiledningen vi trenger i Den Hellige Skrift. Vårt valg er å være lydig eller ulydig.

debatt,jon kvalbein,homofili,likekjønnet vigsel,baptistene,baptistkirken