Snuoperasjon!

Vi er priviligerte som har fri tilgang til Guds ord i Bibelen

Jeg har berørt temaet før i denne spalten, men det får ikke hjelpe. Saken er for viktig. Det gjelder bibellesning. Det gjelder oss som kristne og hvilken plass Bibelen har i hverdagslivet vårt.

Det er neppe et tema som utløser fete overskrifter. Heller ikke er det stor fare for at jeg blir nedringt av journalister og fotfulgt av TV-kameraer når dette har stått på trykk. Og likevel: det er en sak med eksplosivt potensiale og med både nasjonale og internasjonale ringvirkninger.

Kort sagt dreier det seg om dette: Vi kristne i Norge leser mindre i Bibelen enn før. Og det merkes. Jeg merker det som forkynner. Selv i min egen generasjon må en forutsette mindre bibelkunnskap enn tidligere når en henviser til vers og historier fra Bibelen. Frimodigheten til å samtale med ikke-troende om bibelske tema er redusert. En kjenner seg usikker når debatter avslører uenighet blant teologer og kristenledere.

Nå er det mye som kan sies om et samfunn i forandring og en tiltagende sekularisering. Et kulturelt og religiøst mangfold er også en del av bildet. Jeg har tidligere skrevet både om evangelisering og trosforsvar i en multireligiøs tid. Men denne gangen gjelder det vårt eget forhold til Bibelen.

Det dreier seg ikke om hvor bekymret vi kan være i møte med alt vi skulle ønske var annerledes i kirke og samfunn. Nei, det enkle og avgjørende spørsmål rettes mot meg selv: Tar jeg hver dag tid til å lese i Bibelen? Eller er Bibelen en bok som – selv om jeg bekjenner meg som en kristen – for det meste ligger ubrukt?

Hvis svaret på det siste spørsmålet er ja, har jeg en gylden mulighet til å sette inn et konkret tiltak i møte med utfordringer som tar motet fra oss.

Jeg kjenner det første motspørsmålet melde seg: Å gjøre daglig bibellesning til en kristenplikt, tar oss inn i det loviske og rutinemessige. Ja, det går an å se det slik. Men det går også an å se det annerledes. Maria lyttet til Jesu ord, og fikk høre at hun hadde valgt den gode del, det ene nødvendige (Lk 10,41f). Å høre og følge Jesu ord, er som å bygge sitt hus på fjell, sier Jesus (Matt 7,24). Ønsker vi at Den hellige Ånd skal lede oss og minne oss om det Jesus har sagt (Joh 14,26), er det bare bibellesning som gir ham noe å minne oss om.

For å ta det fra en annen vinkel: Bibelen er verdens mest leste bok. Den har forandret menneskeliv, fornyet kulturer og preget nasjoner. Det jeg skrev ovenfor om potensiale og ringvirkninger, er ikke for mye sagt. Bibelen har gitt håp til undertrykte og frimodighet til motløse.

Visst nok står det strid om bibelsyn og om tolkning av tekster. Men det må ikke ta fra oss vissheten om at daglig omgang med Bibelen er det mest dynamiske vi kan utsette oss for. For å si det enkelt: Det er den sikreste måten å møte Jesus på.

Vi er priviligerte som har fri tilgang til Guds ord i Bibelen. Hva lesningen utløser av følelser og spontant engasjement, varierer. Likevel: for vår egen tro, for vårt liv og vår tjeneste, for den kristne kirke, for fullføringen av misjonsoppdraget – Bibelen er kilden og livslinjen til Ham som er Veien, Sannheten og Livet.