Ideologisk nøytral?
Den skriveglade Arne Taxt har for n-te gang et innlegg om hvordan han mener alt en gang kom til. Undertegnede ønsker ikke å ta opp noen diskusjon angående det. Men faktisk presterer han å hevde at «Evolusjonslæren er ideologisk nøytral –..)».
Gid det var så vel! Da hadde den «bare» vært en vitenskapelig teori på linje med alle andre vitenskaplige teorier. Nei, Evolusjonslæren er som oftest slett ikke nøytral! Tvert imot er den da fylt opp til bredden av ideologi og for mange av tilhengerne et umistelig religionssubstitutt.
Evolusjonslæren er vel den eneste vitenskapelige teori som ikke skal eller må kritiseres. Det må heller ikke dens påståtte opphavsmann. På andre områder ellers går vitenskapen framover ved at andre innfallsvinkler påpekes og feil eller svake punkter fokuseres. Så kunne kanskje teorien bli å forbedre i neste omgang om det som kom fram, var holdbart. Men ikke så her!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Angående Evolusjonlæren, så står ofte den som våger å komme med kritiske merknader, lagelig til for hugg. Tilhengerne går ofte løs på vedkommende som har stukket hodet fram –og snarere enn gode motargumenter får opponenten sitt besyv:
Hvor mange ganger har jeg ikke fått mine personlige påståtte negative egenskaper brettet ut av folk som aldri har kjent eller sett meg?
Som tidligere nevnt, var jeg naturfaglærer i hele min yrkeskarriere og brukte da nesten all min fritid gjennom ni år på å studere Darwin og Evolusjonslæren. Jeg ville finne ut av dette! Men konklusjonen ble, for å si det kort: Den stod slett ikke til troende!
Noe av alt det som forundret meg, var hvor spekket litteraturen omkring emnet, både på norsk og engelsk, var av antiteistiske utsagn. Og hvor dumme de var, ja, rent ut sagt tåpelige, de som trodde på en Skaper! Hvor de ble utskjelt!
En tid skrev jeg ned alle disse stupid-utsagnene og fikk et helt lager. La meg ta med et av eldre dato, men som er veldig typisk for sjangeren og som siden har gått igjen i liknende former: I verket «Livets vidundere» av H.G. Wells, Julian Huxley & G.P. Wells blir opponentene kalt «Uhederlige, vrøvlehoder og sneversynte fanatikere» (Gyldendal 1936, side 226).
Har Taxt virkelig gått i glipp av at det er en tilstand av ideologisk «krig» mellom evolusjonister og skapelsestroende i USA? Med oppsigelser, rettsaker, utestengning og effektivt yrkesforbud for de sistnevnte?
Nei, Evolusjonslæren er dessverre blitt og fungerer som en sterk ideologisk faktor for mange – den store britiske antropologen Sir Arthur Keith hadde helt rett da han allerede i 1935 sa at den er «en grunnleggende doktrine i rasjonalistliturgien (’Darwinism and its Critics’, side 53.)»
Og med samme mening og andre ord konstaterer den amerikanske historie- og biologiprofessor William Provine ved Cornell-universitetet i vår tid: «Evolusjon er den største ateisme-motor som noensinne er oppfunnet (’Evolution: Free will and punishment and meaning in life’ (1998)». Samme sted sier han om «naturalistic evolution» at den har klare konsekvenser:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
1) Ingen guder verd å nevne har eksistert.
2) Det fins ikke noe liv etter døden.
3) Det fins ikke noe bestemt fast grunnlag for etikk.
4) Det fins ikke noen bestemt mening med livet.
5) Fri vilje eksisterer ikke. Dette sitatet ble dessuten slått opp som «Key note» (hovedtanke) på «Darwin Day 1998» i USA. Du verden så nøytralt!
Nei, for min del sier jeg med Karl Popper, av mange betraktes som den fremste av alle vitenskapsfilosofer: «Jeg er kommet til den slutning at Darwinismen ikke er en vitenskapelig teori, men et metafysisk forskningsprogram (’The Philosophy of Karl Popper’, 1974:134)».
