VALGTE DIALOG: Flertallet på b
...
VALGTE DIALOG: Flertallet på baptistenes landsmøte støttet hovedstyrets forslag og valgte dialoglinjen overfor Bærum Baptistmenighet. Foto: Roger Dahl, Det Norske Baptistsamfunn
synspunkt
Baptistisk kirkeordning og homofilispørsmålet
Del
Problemet er at det ikke finnes en eksakt definisjon på hva som er «baptistisk tro og ordning» og hvilket organ i kirkesamfunnet som er gitt makten til å definere hva som er god baptistisk tro og ordning.

Den baptistiske kirkeordning er kongregasjonalistisk, dvs. at hver menighet er selvstendig og styrer seg selv.

I Baptistsamfunnets vedtekter heter det at en er «en fri sammenslutning av selvstendige menigheter» (§2) og selv om alle baptistmenigheter bør slutte lojalt opp om kirkesamfunnets arbeid, er de imidlertid ikke «juridisk eller formelt bundet opp av de enkelte vedtak som fattes av Det Norske Baptistsamfunn» (§5b).

Prinsippet om enkeltmenighetenes selvstendighet er også nedfelt i det verdigrunnlag som baptistsamfunnet vedtok i 1996.

Av den grunn har landsmøtet og hovedstyret alltid vært forsiktig med å uttale seg i teologiske spørsmål fordi landsmøte kan ende opp med å gripe inn i lokalmenighetens selvstendighet. En av de få gangene landsmøte har tatt stilling til teologiske spørsmål var på landsmøte i 2000 om homofili.

Landsmøtet vedtok da en uttalelse som sa at praktiserende homofile ikke kan ha lederverv i menigheten. Vedtaket var omstridt, året før forkastet landsmøtet å behandle samme sak med henvisning til nettopp menighetens selvstendighet.

I kirkesamfunnets vedtekter finnes det en mulighet for at menigheter «som bryter med baptistisk tro og ordning» kan ekskluderes fra kirkesamfunnet. Problemet er imidlertid at det ikke finnes en eksakt definisjon på hva som er «baptistisk tro og ordning» og hvilket organ i kirkesamfunnet som er gitt makten til å definere hva som er god baptistisk tro og ordning.

Det finnes en uttalelse om baptistisk tro og ordning fra 1963, men uttalelsen omtaler ikke homofili og det er uklart hvor bindende uttalelsen er for menighetene. Heller ikke verdigrunnlaget fra 1996 omtaler homofili- eller ekteskapstematikken.

Debatten på årets landsmøte viste en reell uenighet i homofilispørsmålet. Både kritikere og støttespillere til homofilt samliv tok Bibelen til inntekt for sitt syn. Begge parter fremholder «Bibelen som rettesnor for tro, liv og lære», slik det heter i kirkesamfunnets vedtekter, men de er reelt uenighet om hvordan Bibelen skal tolkes i dette spørsmålet.

Denne uenighet kommer ikke til å bli borte selv om Bærum baptistmenighet velger å bøye av eller blir ekskludert.

Årets landsmøtebehandling av den såkalte «Bærum-saken» viser kompleksiteten. Debatten viste at man ikke er helt enige om hva denne saken egentlig handler. Noen gjorde «Bærum-saken» til et spørsmål om homofili. Andre mente den handler om menighetens rett til å selv velge sine egne ledere. Enkelte mente saken dreier seg om kongregasjonalismen som kirkeordning og hvilken betydning den skal ha for arbeidet i baptistsamfunnet.

Denne kompleksiteten erkjente også landsmøtet og vedtok derfor å nedsette et utvalg som skal utrede og drøfte baptistisk kirkeforståelse. Utvalget skal fremlegge innstilling på landsmøtet i 2022.

paywall
kenneth fløistad ellefsen,baptister,baptistkirken,synspunkt,debatt,det norske baptistsamfunn,baptistsamfunnet