På bildet ser vi Roy Godwin av
...
På bildet ser vi Roy Godwin avbildet under fjorårets Oase-stevne. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Debatt
Jakten på mirakler, Roy Godwin og herredømmeteologien
Del
Jeg vil mane til forsiktighet med å sluke innholdet i Godwins bøker og taler uten å sjekke med Guds Ord hvorvidt hans lære stemmer med det sanne evangeliet.

Importen av forkynnere som lover vekkelse virker endeløs. Er det ikke Bill Johnson, Heidi Baker og John Arnott, så er det en mystiker fra Wales. Jeg frykter at disse bidrar til å fremelske et selvsentrert kristenliv, som har mer fokus på «what’s in it for me?» enn at «Han skal vokse og jeg skal avta». Motivet for å dra til konferanser med høyt profilerte navn synes ikke nødvendigvis å være lengsel etter å vokse i kjennskap til Kristus.

Mitt inntrykk er at mange i dag tiltrekkes mest av sensasjoner, jakt etter mirakler og sanselige «kick». Man erfarer en kortvarig, følelsesmessig «rus» som har forduftet innen hverdagen kommer. Hvor mange drar hjem igjen med fornyet lengsel etter lønnkammeret, etter dybdene i Guds Ord og etter kraft til å leve hellig og annerledes i et stadig mer ugudelig samfunn?

Roy Godwin, et forholdsvis nytt skudd på denne «stjernehimmelen» er en mann, som med rot i keltisk-katolsk spiritualitet, trekker mennesker til seg selv, sitt retreatsenter i Wales og sine bøker.

Han har vunnet seg venner i ulike bønnebevegelser og menigheter. Blant disse kan nevnes Bønnesenteret i Levanger og Grimerud gård. Godwin er blitt en etterspurt taler, som angivelig har fått Norge spesielt lagt på sitt hjerte. I likhet med flere andre før ham, lover han at vekkelsen vil starte her. Snart deltar han på sommerens Oase-stevne.

Hans bilde dukker for tiden opp «over alt» i kristne aviser, sosiale medier og utallige bokkiosker. Jeg hører folk anbefale bøkene hans som om han har knekket en helt ny «kode». På hans retreatsenter i Wales skal himmelen visstnok være nærmere jorden enn andre steder. Bibelen lærer at enhver gjenfødt kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. Vi bærer Jesu nærvær med oss hvor vi enn beveger oss. Det bør bekymre oss når kristenfolket snakker mer om en forkynner og et navngitt geografisk sted enn man snakker om Kristus og Hans frelsesverk.

I boken «Velsignelsens vei» fremstiller Godwin en lære om velsignelse som jeg ikke kjenner igjen fra Jesu og apostlenes lære. Han forteller om mystiske mirakler i Wales, englesang og tidebønn. I boken vektlegges også en herredømmeteologi som man kjenner igjen fra trosbevegelsen. Jeg har vært til stede under Godwins talerstol.

I tillegg har jeg tatt meg tid til å sammenligne boken «Velsignelsens vei» mot Bibelens evangelium. Godwin fremstiller det å velsigne som om det var et magisk mantra som får ting til å skje kun ved at vi uttaler visse ord med vår munn. Da nærmer vi oss tanken om at vi mennesker er guder og at våre ord har guddommelig skaperkraft.

Han hyller kraften i budskapet i en av sine tidligere bøker «Strømmer av nåde». Godwin synes å anse seg selv som spesielt utvalgt til å få åpenbaringer om kraften i å velsigne på grunn av sine keltiske røtter. Store ting kan ifølge bøkene hans skje dersom vi begynner å bruke hans oppskrift for velsignelser.

I «Velsignelsens vei» hevder Godwin at man gjennom bønn kan rydde geografiske steder for mørkets makter. I Bibelen leser vi imidlertid at ondskapens åndehær befinner seg i himmelrommet. De kan ta bolig i mennesker som åpner seg for dem, men jeg har aldri lest at de tar bolig på geografiske steder. Jesus og apostlene drev demoner ut av mennesker, ikke ut av fysiske steder.

Godwin anbefaler å velsigne mennesker som ikke tror, i det han hevder at Guds Ånd er for alle mennesker, uavhengig av om de er født på nytt. Da nærmer vi oss universalisme og New Age.

Bibelen sier: «Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere, når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger ».

Godwin sier dette om forsoningen: «Korset er hans personlige anerkjennelse av meg personlig, et tegn på min verdi for ham, min verdighet. På Golgatahøyden eide, elsket og verdsatte han meg i all offentlighet» («Velsignelsens Vei» s. 59).

Dette utsagnet finner jeg problematisk. Bibelens forsoningslære er at Jesus ble ofret som en soning for vår synd . Han døde for oss mens vi fortsatt var syndere for å gi oss fred med vår hellige Far. Jesu offer gjelder for den som vender seg fra verden og et syndig liv til Jesus for å leve resten av livet i helliggjørelse. Vi har aldri fortjent Guds frelse. Han døde ikke på grunn av vår verdighet! Vi kan oppnå frelse utelukkende på grunn av Hans ubegripelige nåde .

I forbindelse med Roy Godwin er det også grunn til å være våken for den katolske forførelse og Østens mystikk, som allerede i mange år har påvirket evangelisk kristenhet. Som allerede nevnt, anerkjenner Godwin keltisk-katolsk tradisjon, helgener, munkevesen m.m.

Også norske retreatsentre er preget av denne type mystikk. Edin Løvås, som påvirket dannelsen av norske retreatsentre, hentet sin inspirasjon fra både den katolske helgenen Sta. Terese av Avila, Benedikt av Nursia og Ignatius av Loyola.

Ignatius var romersk-katolsk i sin forståelse. I dag brukes Ignatius' åndelige øvelser som veiledningsverktøy blant kristne fra mange ulike menighetsmiljøer på retreatsentre her i landet. Ignatius var, i likhet med nåtidens pave, jesuitt. Den katolske kirke har via jesuittordenen arbeidet for å kalle den reformerte kirke tilbake til «moderkirken» helt fra reformasjonstiden.

Ved å tillate ubibelsk lære og mystikkens spiritualitet, slik det kommer til uttrykk i Godwins bøker og på Ffald-y-Brenin i Wales, åpner man opp for en åndelighet som ikke hører hjemme blant evangeliske kristne. Undersøker man Godwins preferanser nærmere, finner man også hans beundring for den katolske presten Henri Nouwen. Når garden for katolsk mystikk senkes, blir flere velvillig innstilt til forbrødring med denne kirken.

Bibelen advarer: «Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus».

Godwin har forbindelser til Bethel Church (California). Denne menigheten er blant annet kjent for underlige manifestasjoner, åndelige «fyllefester», «hellig latter». Jeg har hørt Godwin fortelle om et møte med Bill Johnson i Wales, hvor de to utvekslet felles åndelige erfaringer.

På denne bakgrunn vil jeg mane til forsiktighet med å sluke innholdet i Godwins bøker og taler uten å sjekke med Guds Ord hvorvidt hans lære om velsignelser og mirakler hører med til det sanne evangeliet. La oss være som de i Berøa. De var av et edlere sinn. De gransket hver dag Skriftene for å se om det forholdt seg slik som det ble fortalt dem!

«For det skal komme en tid da de ikke lenger skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem».

Les Bibelen! Prøv alt! Det er lykten for din fot og lyset på din sti. Kun via Guds Ord opplyst av Den Hellige Ånd kan vi komme til mål på den smale veien som fører til Livet. Vekkelse kommer først når Guds folk omvender seg og oppriktig søker Herren for å leve i gudsfrykt og lydighet mot Hans Ord. Jesus: «Se til at ingen forfører dere!»

paywall
paywall
may-britt fjellstad tjomsås,wales,karismatikk,bill johnson,heidi baker,john arnott,roy godwin