SØRGER: Jeg sørger virkelig ov
...
SØRGER: Jeg sørger virkelig over biskoper som Veiteberg (bildet), som tar ut ord fra Bibelen som det passer henne og hennes ideologi og bruker det i en populistisk sammenheng, skriver Heidi Frich Andersen. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix
Debatt
Jeg sørger over biskoper som Veiteberg, som bruker bibelord slik det passer dem
Del
En biskop skulle være en hyrde for menighetene, og det hører faktisk også til biskopens oppgaver å kunne si til mennesker at ikke all livsførsel er rett og god.

Oslo-biskop holdt en kraftfull tale fredag 21. juni i Oslo domkirke, gjengitt i Dagen den 25. Det er vanskelig å argumentere mot en slik tale.

Når man da føler seg som en av disse livsfornektende prester, som kanskje strør salt i andres sår, når man gjennom en slik preken nærmest får beskjed om å skamme seg - ja, hva skal man da si?

Veitebergs retorikk viser lite hensyn til de som tenker litt lenger – enn at mennesker nærmest må få gjøre som de vil. De som er bekymret for den vei samfunnet går.

Bevares, jeg er ikke uenig i at det har vært mange gjennom historien som har blitt møtt med fordømmelse og som heller burde ha blitt møtt med kjærlighet og forståelse.

Jeg vet også selv godt hvordan det føles å være ensom, å trenge et annet menneskes nærhet. Derfor må enkeltmennesker for min del gjerne få ordne sine liv og ha de kjærester de vil, så lenge de ikke skader noen.

Dette sier jeg av sjelesørgeriske grunner, selv om Skriften ikke akkurat sier det samme - og jeg sier det derfor også med en viss tvil. Men i akkurat dette ligger menneskets ensomhet og dets vanskeligheter i vår moderne verden meg på hjertet.

Likevel er det et godt stykke fra dette med kjæresteforhold og til hva vi må tenke om ekteskapet. For ekteskapet er vel den viktigste samfunnsinstitusjon vi har, og det beste sted for barn å vokse opp. Det er ikke likegyldig hva vi tenker og mener om ekteskapet i vår kirke. Det ligger ikke lenger på privatplanet, for å si det sånn.

Og – til Veiteberg, og til alle disse som nå skal ha oss til å skamme oss, vi som hele tiden har hevdet et tradisjonelt ekteskapssyn, at ekteskapet er et forpliktende forhold mellom en mann og en kvinne vil jeg si: vi leser Bibelen vi også.

Vi tenker. Vi tenker helhet – vi mener at dette faktisk ikke er så enkelt, jeg mener – å slippe seksualiteten løs og kalle alle forhold for likeverdige, å late som om ekteskapet kun er en bekreftelse av et kjærlighetsforhold. Stikk i strid med Nyetestamentets budskap, med kirkens historie og det de aller fleste kristne trossamfunn i verden står for i dag.

For Skriften kaller oss også til renhet. Til et rent liv. Til ikke å drive hor. Til å holde ekteskapet hellig. Til ikke å tukle med skaperverket. Dette har de skjønt og tatt konsekvensen av, alle de som har levet før oss gjennom historien, den gang ekteskapet ble holdt hellig, og den gang det faktisk gikk an å leve i sølibat og til og med bli æret for det.

I vårt samfunn fnyser man av slike tanker. Ekteskapet er ikke mer enn en avtale som man kan bryte når det passer en, og lever man i sølibat får man nesten høre at det må være noe galt med en.

Nå skal man leve ut alle drifter og det til uanede konsekvenser, ikke minst for de oppvoksende generasjoner. Likekjønnede ekteskap må vel være det største samfunnseksperiment i historien.

Og Veiteberg bruker Jesu ord litt for mye som det passer henne og hennes ideologi, synes jeg. Ordene om å være salt og lys og de om forfølgelse i Bergprekenen har blitt misbrukt alt for mye gjennom historien, tatt til inntekt for alle som ønsket sitt syn frem. Det burde hun som teolog vite.

Hun burde også vite, at disse ordene handler om Jesu disipler, om Hans etterfølgere, og at de handler om å fremme evangeliet i verden. De handler om å bli forfulgt fordi man er en Jesus- etterfølger, en disippel, en kristen, ikke fordi man er homo eller bifil eller hva det måtte være ellers.

Slik har disse ordene blitt lest og forstått gjennom hele historien, og jeg har heller ikke funnet noen bibelforskere som benekter dette.

Jeg sørger virkelig over biskoper som Veiteberg, som tar ut ord fra Bibelen som det passer henne og hennes ideologi og bruker det i en populistisk sammenheng. En biskop skulle være en hyrde for menighetene, og det hører faktisk også til biskopens oppgaver å kunne si til mennesker at ikke all livsførsel er rett og god. For det er vel også det som er saltets oppgave, er det ikke?

Salt skal bevare - evangeliet og samfunnet- og særlig godt smaker det ikke.

heidi frich andersen,sømna,biskop kari veiteberg,den norske kirken