En handlingsplan som ikke må gå ut på dato

Du må bare godta litt dritt du er jøde og en under-dritt-rase som bare tjener til å rane Frankrike, vårt Frankrike, ikke ditt. Og så må du forstå at 1939 ikke er over.

Hitler er ikke død, han lever i våre hjerter og din skjebne er å bli som din slektning (eg. forfar): Gasset i hjel, ble drept av de mektige, det er din skjebne.

Dette var budskapet som ble sendt en 16 år gammel fransk jøde for kort siden.

I en stor spørreundersøkelse fra 2018 blant 16.500 jøder i Europa, tidenes største undersøkelse, oppgir over 85 prosent av de spurte at den arabisk-israelske konflikten har en innvirkning på deres følelse av sikkerhet.

33 prosent av de spurte jødene i Frankrike angir at gjerningspersonen bak angrep mot jøder kom fra et ekstremt muslimsk miljø. 21 prosent oppga at gjerningspersonen kom fra et venstreekstremt miljø, og 7 prosent oppga en høyreekstrem gjerningsperson. 40 prosent oppga at gjerningspersonen var umulig å beskrive.

Tre av fire– 76 prosent – mener antisemittismen har økt i deres land. Et flertallfrykter for sin egen sikkerhet. Det karakteristiske hodeplagget kipa legges igjen hjemme. Mezuza, den lille beholderen med hellige tekster som festes på dørkarmen til oppholdsrom, ryddes bort.

Jøder unngår i større grad bestemte områder å bo i. Synagoger, jødiske samfunnssentre og skoler har et økt beskyttelsesbehov. En tredjedelav de spurte oppgir at de har vurdert å flytte fra sitt hjemsted fordi de ikke har følt seg trygge de siste fem årene.

Trenden er internasjonal og gir grunn til økt bekymring. Antall anmeldelser av hatkriminalitet mot jøder i flere europeiske land er klart økende. I Europa har antall anmeldelser doblet seg, en økning fra om lag 20.000 til 40.000. I tillegg vet vi at mange jøder lar være å anmelde hatkriminalitet i frykt for hevnaksjoner.

«Antisemittisme er ikke lenger begrenset til ytre høyre, ytre venstre og radikal islam, det er blitt normalisert», sa Moshe Kantor, leder for European Jewish Congress, da årsrapporten ble lagt frem ved universitetet i Tel Aviv ­nylig.

Når antisemittisme blir normalisert, handler det ikke lengre om ytterliggående grupper på de politiske fløyene. Det handler om holdninger som har funnet grobunn blant den vanlige befolkningen. Nedgangstider, utenforskap og større forskjeller blant mennesker har ned gjennom historien vist seg å være faktorer som påvirker folks holdninger.

Hatet som større forskjeller og utenforskap kan forårsake tar ofte former og gir seg utslag i negative holdninger og handlinger rettet mot jøder som etnisk gruppe. Der vi ser oppblomstring av antisemittiske holdninger følger ofte hat og en større tilbøyelighet til å bruke vold mot jøder med.

Antisemittismen er på fremmarsj igjen i store deler av Europa, og det er viktig å reagere og minnes, ikke glemme. I dag må vi dessverre erkjenne at sterke grupperinger over hele Europa som ønsker å fortie jødenes historie fortsatt eksisterer.

Kun dager etter at verden markerte den internasjonale minnedagen for Holocaust, og frigjøringen av Auschwitz-Birkenau, valgte det polske senatet å vedta en lov som gjør det straffbart å beskylde Polen for å være delaktige i Nazi-Tysklands forbrytelser under krigen.

Dette er en uansvarlig, sårende og farlig beslutning. Ideologier som forårsaket den menneskelige lidelse jødene opplevde, lever i beste velgående blant oss.

Budskapet har ikke stilnet, men fått en ny innpakning. Også i vårt land er det grupperinger som driver en målbevisst kampanje for å forfalske historien. Sanne demokrater tar avstand fra jødehatets gamle kledning. Men det dukker opp i ny forkledning, tilpasset en ny tid. Vi opplever også i dag en gufs fra en tid vi trodde var et tilbakelagt stadium.

Handlingsplanen mot antisemittisme som Stortinget vedtok etter forslag fra KrF i 2015 skulle være en plan for perioden fram til 2020. Det er dessverre ingen ting som tyder på at planen er gått ut på dato. Den trengs å fornyes og brukes aktivt i kampen mot økende antisemittisme.