Når regnbueflagget blir det nye nasjonale symbolet

Dersom vi kristne ønsker å bli akseptert av samfunnet, må vi hylle verdier som går på tvers av vår kristne tro.

Mange kristne er ikke særlig samfunnsinteresserte. Mange er ikke særlig interesserte i hva som foregår omkring dem. Mange vet simpelthen ikke hva som foregår.

Hva verre er, mange vil ikke vite av hva som foregår. De lever i sin egen verden, og den er trygg og god.

Men Bibelen formaner oss til å våke og be og tyde tidens tegn. Det er ikke en kristen dyd å vende ryggen til det som skjer der ute. Om verden er aldri så vrang, oppnår vi ingenting ved å stenge den ute.

Skal vi kunne væpne oss mot de onde tider, må vi vite hva vi har i vente. Det tjener til vårt eget beste – ikke å følge med tiden – men å forstå den.

I tidligere tider kunne kristne og sekulære verdier leve side om side. Det kunne skje fordi ingen var i tvil om at kristendommen var samfunnets moralske plattform.

Men slik er det ikke lenger. De sekulære verdier har tatt overhånd og møter oss med en voldsom kraft. De kristne verdier er skjøvet til side og satt i skammekroken.

Vi er akkurat inne i den årlige uken med prideparader. Dette er en hyllest til homofile og lesbiske. I Bergen var regnbueflagget å se på alle bybanens vogner og foran Fløibanen, hvor tusenvis av turister ventet.

På mange offentlige bygninger rundt omkring i landet vaier også regnbueflagget.

Regnbueflagget er i ferd med å bli vårt nye nasjonale symbol. Det er symbolet på vår store toleranse, på likestilling og menneskerettigheter. Det forventes at alle slutter opp om det.

Men Bibelen har også et ord å si om dette. Her leser vi at det ikke dreier seg om toleranse men om utukt. De ord som Bibelen bruker om homofili er skammelig utukt, vederstyggelighet, skjenselsverk og forvillelse. Gud har overgitt disse til et sinn som ikke duger.

Som alle forstår, har vi å gjøre med verdier som utelukker hverandre. Kristne verdier lar seg ikke forene med vår tids idealer. Dersom vi kristne ønsker å bli akseptert av samfunnet, må vi hylle verdier som går på tvers av vår kristne tro.

Et annet eksempel. Stortinget har i disse dager vedtatt å innskrenke abortfriheten ved å kreve nemndbehandling ved tvillingabort. Men dette har skapt et ramaskrik i det norske samfunn. Et angrep på abortloven blir oppfattet som et angrep på kvinnens integritet, på likestilling og selvbestemmelse.

Ja, ikke bare det. En ledende representant for partiet Venstre kunne i dagsrevyen utbasunere at abortloven var en bærebjelke i det norske samfunn på lik linje med ytringsfriheten.

Med andre ord; et angrep på abortloven var å forstå som et angrep på det norske samfunn. Om ikke annet, sier dette noe om intensiteten i debatten. Vi som har et helt annet syn blir ikke lenger å forstå som gode samfunnsborgere.

Men de som følger med, vet at vi har langt verre ting i vente. Den siste utgaven av likestillings- og diskrimineringsloven kan brukes eksplisitt mot kristne verdier. Loven gjelder på områder som kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering.

Det spesielle ved denne loven er at det er opp til den fornærmede part selv å avgjøre om et utsagn eller handling er krenkende. Utsagnet i seg selv er ikke avgjørende. Det er andres opplevelse av utsagnet som er avgjørende.

Den som fremsetter et «krenkende» utsagn må selv bevise sin uskyld. Det vil si han må godtgjøre at han ikke har ment det han har sagt eller gjort.

Ut fra en objektiv rettstenking er loven en uhyrlighet. Den innebærer også at barn nå kan saksøke sine foreldre for å ha gitt dem en kristen barneoppdragelse – under henvisning til at en slik oppdragelse er blitt opplevd som ydmykende og krenkende.

Loven kan videre brukes mot kristne kjernebegreper som synd, frelse, dom, himmel og helvete ettersom andre mennesker kan oppfatte slik tale som støtende.

Men hva med trosfriheten, vil du kanskje innvende?

Kjære deg, det er ingen frihet for fordomsfulle og diskriminerende mennesker. Lovverket er ikke ment til å verne om slike holdninger. Og det er fordommer og diskriminering vi som kristne først og fremst blir forbundet med.

Vår tid er forbi. Nå skapes det noe nytt, og der er våre verdier og våre holdninger ganske enkelt ikke med.

Men det er ingen grunn til å gråte. Et samfunn der drap og utukt er de høyeste verdier, ønsker vi under alle omstendigheter ikke å ha noe del i. Vårt sinn står til det som er der oppe. Derfra venter vi en ny himmel og ny jord.