DEKKE: Selv om det ifølge Skriften ligger et dekke over jødene i forhold til Jesus, og at de er delvis forherdet – tror jeg at det dekket som ligger over oss hedningekristne kanskje er enda tykkere i forhold til vår evne til å se Guds store planer med sitt jordiske folk, jødene, skriver John Skåland. 


Israelsmisjonen på ville veier

Siden vi nå lever i en overgangstid mellom nådens tid og den kommende tidsalder, bør vi ha et ydmykt sinn overfor jødene og det som skjer med deres tilbakekomst til landet og gjenopprettelsen av Israel som nasjon. 

Ass. generalsekretær, Vegard F. Soltveit, svarer i Dagen 12. juni på mitt innlegg i samme avis 5. juni. Dersom jeg ikke visste bedre, kunne jeg etter å ha lest hans innlegg tro at mine synspunkter har rammet Israelsmisjonens hovedkvarter med en styrke som har rystet organisasjonen i sine grunnvoller, og rokket med dens berettigelse.

Det er bare trist å lese at den yngre generasjon i organisasjonen faller tilbake på den teologi som i årevis har vært førende for organisasjonen, og som har ødelagt så mye i forholdet mellom jøder og kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tidligere generalsekretær i Israelsmisjonen, Aarflot, sendte et brev til oss i Karmel i 1992, hvor han nettopp beklaget at Israelsmisjonen hadde lært altfor mye erstatningsteologi. Nettopp kampen mot denne teologi har vært noe av Karmels varemerke i alle år.

At Soltveit kan misforstå og mistolke det jeg skriver på en slik måte han gjør, er helt ufattelig. Han skriver også at det jeg skriver er «meget fremmed for meg – og store deler av den kristne kirke og den messianske bevegelse».

Dette har han helt rett i – og det er det som er så trist. Men nå er det heller ikke disse som er fasiten på hva Guds Ord lærer.

Det teologiske syn jeg har prøvd å skissere deler av i mitt innlegg 5. juni, er vel kjent for de gamle bibellærere som Adolf Bjerkreim, Arne Helseth-Dyrseth, Edvard Kjelle m.fl. (Lytt til disse på Sunneord.no). Personlig har jeg langt større tiltro til disse avdøde, elskede brødre enn til «store deler av den kristne kirke» – som i dag helt åpenbart er på ville veier!

I sin iver etter å forsvare Israelsmisjonen tillegger Soltveit meg flere synspunkter som jeg verken har skrevet og som jeg slett ikke har.

Først av alt: Vårt syn er at det bare finnes ett grunnlag til frelse for menneskenetil alle tider; det er Jesu forsoning på Golgata kors. Og i denne tid som vi nå lever i, er detnådens evangelium som skal forkynnes. Det vil si at alle mennesker får tilbud om å bli forlikte med Gud og frelst ved å motta denne frelsens gave i tro. Dette gjelder både jøder og hedninger. Dette nådens evangelium er blitt forkynt fra Paulus sin tid, og vil bli avsluttet som forkynt budskap den dagen Herren rykker opp alle sine troende hen til seg.

Så kommer det som nok skiller oss: Før Paulus, mens Jesus vandret om her på jorden, var det ikke evangeliet om «troen alene» som ble forkynt, men «Evangeliet om Riket». Det gikk blant annet ut på at all sykdom ble helbredet, kongen(Jesus) var iblant folket og jødene hadde da en mulighet til å anta sin lovede Messias for at dette Riket kunne bli opprettet – her på denne jord! Jødene som samlet folk sa som kjentnei til dette tilbudet fordi de ikke trodde at Jesus var Messias. Dermed ble de delvis forherdet for at vi hedningfolk skulle bli innhøstet gjennom en begrenset tidsperiode som vi ofte omtaler som nådetiden.

Etter at nådetiden er avsluttet skal jødene igjen få tilbudet om «Riket». De vil da anerkjenne Jesus som sin Messias når han setter sine føtter på Oljeberget og som Skriften sier skal da hele Israel bli frelst. Da opprettes dette Messianske tusenårsriket og det blir «Rikets evangelium» som forkynnes over den hele jord. Først i denne perioden vil den såkalte «misjonsbefalingen» bli oppfylt til fulle. Og etter dette skal enden komme med dommen foran den store hvite trone.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Man må være både blind og vrang dersom man leser Bibelen, og ikke ser at det er forskjell på det evangelium som ble forkynt for Israel mens Jesus gikk på denne jord – og det evangelium som Paulus forkynte etter at jødene hadde forkastet Jesus som sin konge.

Israelsmisjonen har aldri tatt et ordentlig oppgjør med sin feilaktige teologi, som i frelseshistorisk sammenheng aldri gjør forskjell på jøder og hedninger. I denne tid, nådens tid, er det ingen forskjell. Det er Bibelen klar på. Men både i tiden som var før nådetiden, og den som kommer etter vil jødene ha en særstilling som Guds utvalgte jordiske eiendomsfolk. Det burde være nok å vise til Hebreerbrevet og Jeremia 31 som beskriver et fremtidig jødisk folk hvor det ikke finnes ufrelste mennesker, men hvoralle kjenner Herren.

Bibelens kontekst viser oss at relativt få jøder blir en del av Herrens legeme (menigheten) i nådens tid. Gud er primært opptatt av å «ta seg ut et folk av hedninger for sitt navn». Siden vi nå lever i en overgangstid mellom nådens tid og den kommende tidsalder, bør vi ha et ydmykt sinn overfor jødene og det som skjer med deres tilbakekomst til landet og gjenopprettelsen av Israel som nasjon.

Selv om det ifølge Skriften ligger et dekke over jødene i forhold til Jesus, og at de er delvis forherdet – tror jeg at det dekket som ligger over oss hedningekristne kanskje er enda tykkere i forhold til vår evne til å se Guds store planer med sitt jordiske folk, jødene.